Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1366 (2025-2026)
Innlevert: 29.01.2026
Sendt: 29.01.2026
Besvart: 05.02.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Kjersti Toppe (Sp): Har regjeringen vurdert konsekvensen av dette kravet for norske produsenter av legemidler, og hvilke konsekvenser dette vil ha for prisen på legemidler generelt?
Regjeringen varsler nå at den vil innføre EUs reviderte avløpsdirektiv. Et forsiktig anslag viser at det i enkelte kommuner kan koste 20 000 kr per innbygger å innføre dette kravet som ikke er tilpasset norske forhold. Det er anslag på kostnader på over 30 milliarder for å innføre de strenge kravene i direktivet som innbyggere i 142 kommuner må betale.
Et av kravene som er i direktivet er kvartærrensing av legemidler, som produsenten av legemidler skal betale 80 % av kostnaden for.

Andreas Bjelland Eriksen: Det reviderte avløpsdirektivet trådte i kraft i EU 1. januar 2025 og erstatter avløpsdirektivet fra 1991. Begge direktivene har et overordnet mål om å beskytte mennesker og miljø mot utslipp av avløpsvann. Kravene i nytt direktiv skal i større grad forhindre overgjødsling, forbedre vannkvaliteten og redusere utslipp av bakterier, virus, mikroplast og miljøgifter samt rester fra bruk av legemidler og kosmetikk til vannforekomstene.
Vi har fortløpende vurdert hvilke konsekvenser det reviderte avløpsdirektivet vil ha for Norge, og Norge har gjort et betydelig påvirkningsarbeid under revisjonen av avløpsdirektivet i EU. Regjeringen jobber for norske interesser i arbeidet med revidert avløpsdirektiv, for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på best mulig måte innenfor rammene av EØS-regelverket, slik det også er redegjort for i tidligere svar til Stortinget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en samtykkeproposisjon.
Etter det reviderte direktivet stilles det krav om kvartærrensing ved anlegg over 150 000 pe, samt ved utslipp fra tettbebyggelser over 10 000 pe der kartlegging viser behov. Formålet er å fjerne mikroforurensninger, som rester av legemidler og kosmetikk. Per i dag er det identifisert ni anlegg med kapasitet over 150 000 pe.
Oppgradering til kvartærrensing skal etter direktivet finansieres gjennom en produsentansvarsordning hvor minst 80 % av kostnadene dekkes av legemiddel- og kosmetikkindustrien.
Produsentansvaret legges til aktørene som omsetter produkter på det norske markedet, dvs. både produsenter og importører. Vi legger opp til å følge de samme retningslinjer for beregning av kostnader for å finansiere dette som for bl.a. våre nordiske naboland. Vi er kjent med at Europakommisjonen den 10. desember i fjor la fram en oppdatert rapport med kostnadsanslag for kvartærrensing. Hva de faktiske kostnadene blir, kan først beregnes når nytt tilleggsregelverk er utviklet som skal bidra til å klargjøre rammene for kvartærrensing.
Siden kostnadene til kvartærrensing fremdeles er uklare, er det også uklart hvilke konsekvenser en produsentansvarsordning vil kunne ha på prisen og tilgangen på legemidler. Forslag til endringer i norsk regelverk vil bli sendt på høring for innspill fra relevante aktører.