Spørsmål

Cato Brunvand Ellingsen (SV): Regjeringen vil innføre en nasjonal monitor om segregering, der det blant annet vises til at mange beboere i aktuelle områder har innvandrerbakgrunn.
Hva er det ved befolkningssammensetningen i slike nabolag regjeringen mener gir grunn til særskilt monitorering, og hvilke konkrete samfunnsproblemer er det statsråden forventer at denne monitoren skal avdekke?

Begrunnelse

Regjeringen har varslet at den vil etablere en nasjonal monitor om segregering, begrunnet med at det i enkelte områder er en opphopning av levekårsutfordringer, og at en høy andel av beboerne har innvandrerbakgrunn. Det er samtidig uklart hvilke problemer regjeringen konkret søker å identifisere gjennom en slik monitor, og hvilken rolle minoritetsbakgrunn spiller i regjeringens problemforståelse.
Det finnes allerede omfattende kunnskap og statistikk om levekår, inntekt, utdanning, sysselsetting, helse og bolig. Disse dataene dokumenterer sosiale forskjeller og ulikhet, også geografisk. Når regjeringen likevel velger å etablere en egen monitor for «segregering», der innvandrerbakgrunn eksplisitt trekkes frem, reiser det spørsmål om hva som anses som selve problemet: levekårsutfordringer eller sammensetningen av befolkningen.
Jeg bor selv i et område med høy andel minoritetsbefolkning, Bjørndal i Oslo, og mine barn er oppvokst der. Skolene i området har 80–90 prosent såkalte minoritetselever. I regjeringens omtale av segregeringsmonitoren kan det synes som om området mitt ansees som et problem i seg selv, blant annet gjennom statsrådens formaning om at vi må blande oss. Mange opplever området som trygt og velfungerende, selv om det åpenbart finnes alvorlige sosiale utfordringer.
Når regjeringen varsler at den vil «monitorere» slike områder, er det derfor rimelig å spørre hva det er ved høy andel innvandrere/ personer med minoritetsbakgrunn som i seg selv antas å være problematisk. Det er også en risiko for at en slik monitor, uavhengig av intensjon, bidrar til stigmatisering av nabolag og beboere, ved at områder i praksis defineres som utfordrende først og fremst på grunn av hvem som bor der, snarere enn på grunn av strukturelle levekårsforhold.
Jeg ber derfor statsråden redegjøre for hvorfor befolkningssammensetning og innvandrerbakgrunn tillegges vekt i denne monitoren, hvilke konkrete problemer regjeringen søker å avdekke gjennom dette, og hvordan det skal sikres at monitoreringen ikke bidrar til stigmatisering, men til kunnskap som faktisk styrker sosial inkludering og tillit. Jeg håper også på en redegjørelse av om det er tenkt at kvalitative data skal brukes i monotoreringen og om barn og unges egen stemme da vil bli hørt.

Svar

Kjersti Stenseng: Vi har ikke lykkes godt nok med integreringen når vi ser at for mange innvandrere ikke kommer i jobb, lever i lavinntekt og bor i områder med levekårsutfordringer.
Regjeringen vil følge tettere med på utviklingen. Derfor skal Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) nå lage en monitor som måler segregering og levekår.
Monitoren skal bidra til tidligere identifisering av utviklingstrekk som går i retning av mere segregering, marginalisering og utenforskap. Slik får vi som myndigheter enda bedre grunnlag til å tilpasse politikken og innsatsen vår med treffsikre og forebyggende tiltak, på et tidlig tidspunkt, og der det treng mest.
Det er sammenfallet mellom segregering etter innvandrerbakgrunn og etter økonomiske og sosiale forskjeller, vi vil følge med på, ikke innvandrerbakgrunn i seg selv. Innvandrere er dessverre overrepresentert i områder med opphopning av dårlige levekår, og det er når segregering etter innvandrerbakgrunn virker sammen med dårlige levekår at risikoen for utenforskap, lavere deltakelse og sosiale problemer kan øke.
Formålet med en monitor er å innhente systematisk kunnskap over tid gjennom et sett av indikatorer som sier noe om hvordan personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning fordeler seg geografisk etter klassiske levekårsindikatorer som arbeidsdeltakelse, inntekt og utdanning, og også kriminalitet. I tillegg er det også aktuelt å vurdere indikatorer for deltakelse på ulike samfunnsarenaer, i organisasjonslivet og muligens demokratisk deltakelse.
Jeg vil være tydelig på at formålet med en slik monitor er å bidra til gode lokalsamfunn som innbyggerne trives i, og samtidig legge til rette for at alle innbyggere i landet vårt har like muligheter til å delta i arbeids- og samfunnsliv og på samfunnets små og store arenaer.