Spørsmål

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP): Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten sett i lys av det nå har kommet frem nye anslag for provenyet for formuesskatten fra den nye beregningsmodellen for boligverdier?

Begrunnelse

Regjeringen har innført en ny modell for beregning av markedsverdi på primærboliger som grunnlag for formues- og eiendomsskatt. Denne modellen har ført til betydelig høyere beregnet boligverdi for en stor andel boligeiere og anslag fra Statistisk sentralbyrå tyder på at inntektene fra formuesskatten samlet kan øke med om lag 1 milliard kroner sammenlignet med tidligere metode, over det dobbelte av det som opprinnelige ble kommunisert i fremleggelsen av statsbudsjettet. Denne økte verdsettingen vil også ha ringvirkninger for kommunal eiendomsskatt. I statsbudsjettet ble det anslått at eiendomsskatten ville øke med rundt 300 millioner kroner som følge av ny modell. Det er imidlertid grunn til å tro at dette beløpet også er vesentlig høyere gitt de oppdaterte virkningene av den nye modellen.

Svar

Jens Stoltenberg: Det er riktig at kommunene kan velge å bruke de beregnede formuesverdiene for bolig i de tilfeller de skriver ut eiendomsskatt på bolig. I SSB-tabell 14674: Eiendomsskatt, etter region, år og statistikkvariabel fremgår det at 118 av 249 kommuner med eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen har valgt å bruke formuesgrunnlaget som utgangspunkt ved utskriving av eiendomsskatt på bolig i 2025.

Endringer i de beregnede formuesverdiene for inntektsåret 2026 vil først bli tilgjengelig for kommunene i november 2027 og eventuelt få betydning for eiendomsskatten fra skatteåret 2028.

Kommunene bestemmer innenfor eiendomsskattelovens rammer selv om de vil skrive ut eiendomsskatt på bolig og hvordan skatten skal utformes. Kommunene kan endre takseringsmetode, eiendomsskattesats og eventuelt bunnfradrag fra et år til et annet. Dette sikrer at kommunene kan tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold. I Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 ble det påpekt at eiendomsskattereglene gir kommunene stor fleksibilitet til å tilpasse seg endringer i formuesverdier som følge av den reviderte boligmodellen, og at virkningene på eiendomsskatten derfor er usikre.

Det vil være opp til den enkelte kommune å vurdere eventuelle justeringer av skattesats og bunnfradrag ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2028, for eksempel for at konsekvensene av forbedringer i boligverdimodellen ikke skal påvirke kommunens inntekter. Usikkerheten om hvordan kommunene vil tilpasse seg når de skal skrive ut eiendomsskatt for 2028, er altså stor.

Flertallet av kommuner som bruker formuesgrunnlaget har lavere eiendomsskatt på bolig enn maksimal eiendomsskatt, gjennom bruk av lavere skattesats enn 4 promille og bunnfradrag (78 av 118 kommuner). Det kan indikere at det ikke er automatikk i at et eventuelt økt formuesgrunnlag i den enkelte kommune vil gi økt eiendomsskatt.

De oppdaterte beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at virkningene av den forbedrede modellen for verdsetting av bolig er større enn forutsatt i budsjettet. Det tilsier at også eiendomsskattegrunnlaget i de kommunene som bruker formuesverdiene, vil påvirkes mer enn det tidligere anslaget indikerte. Beregningene fra SSB tar imidlertid ikke hensyn til skattyters mulighet til å dokumentere en lavere verdi enn den modellberegnede (sikkerhetsventilen). Departementet vurderer også sammen med Skatteetaten mulige forenklinger i dokumentasjonskravene i tilfeller der skattyter setter ned boligverdien i skattemeldingen.

Det vil være disse lavere verdiene som blir gjort tilgjengelige for kommunene i november 2027. Bruk av sikkerhetsventilen vil være en feilkilde som isolert sett bidrar til at provenypotensialet for kommunene overvurderes. Denne feilkilden vurderes som større nå enn da anslagene ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2026. I tillegg vil det foreligge statistikk for kommunenes bruk av eiendomsskatt i 2026 (og inntektene i 2025) 15. mars 2026.

Departementet har på denne bakgrunn ikke oppdaterte beregninger av mulige virkninger for eiendomsskattegrunnlaget for 2028 nå, men tar sikte på å komme med en ny vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2026.