Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvorfor faglig anbefaling fra Direktoratet for medisinske produkter om en økning i apotekenes faste kronetillegg på prisregulerte varer ikke er fulgt opp, og om og eventuelt når statsråden planlegger å gjøre dette? 

Begrunnelse

Apotekene spiller en viktig rolle i å nå de norske legemiddelpolitiske målene om å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler.

Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som foreslår apotekenes avanse – altså inntektene apotekene får for resepthåndtering - gjennom statsbudsjettet. Apotekenes avansemodell består bl.a. av en fast kronetakst for resepthåndteringer på 29 kr. Denne har ikke vært justert siden 1. juli 2019, til tross for at inflasjonen siden 2019 har vært høy i Norge.

De siste 20 årene har det vært fast politikk at fagmyndigheten skal foreta en overordnet vurdering av apotekenes avansenivå og strukturen på avansen minst hvert fjerde år, jf. St.meld. Nr. 18 (2004–2005). I 2024 gjennomførte DMP en slik evaluering av apotekenes økonomi og avanse, som ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) desember 2024.

Evalueringen viste en kraftig vekst i utgifter i apotekene fra 2020-2023, og at om lag en tredjedel av norske apotek i 2023 gikk med underskudd. Direktoratet konkluderte derfor med at: «Samlet sett legger DMP til grunn at det kan være behov for en moderat økning i apotekavansen.» Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp av HOD i Prop. 1 S for 2026.

Fremskrittspartiet mener at en justering av en kronetakst som har stått stille siden 2019 er et grep for å sikre at vi kan beholde dagens velfungerende apoteksystem også i fremtiden, og sikre at vi når de legemiddelpolitiske målene i Norge. En justering av den faste kronetaksten vil ikke gi høyere helseutgifter for norske pasienter som har frikort.

Svar

Jan Christian Vestre: Det er viktig å følge utviklingen i apotekmarkedet for å sikre god tilgjengelighet og høy kvalitet på apotektjenester for hele befolkningen. Nåværende organisering av apotekmarkedet innebærer i stor grad vertikal integrasjon mellom apotekkjeder og grossister. Apotekmarkedet må derfor sees på som en samlet verdikjede. Det har lenge vært kjent at et stort antall apotek driftes med tap. I NOU 2023:2 ble det slått fast at de aller fleste av disse apotekene er lokalisert i sentrale strøk og er kjedeeid. NOU-utvalget vurderte at økonomiske gevinster også kan tas ut i grossistleddet eller det kan være andre grunner til å opprettholde et apotek selv om det går med tap isolert sett. Nye tall fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) viser at det de siste årene har vært en netto økning i antall nyetablerte apotek, og dagens apotekdekning vurderes som både god og stabil. Dette peker i retning av at de samlede økonomisk rammevilkårene for eiere, grossister og apoteker er tilfredsstillende.

DMPs rapport fra 2024, som vurderer apotekavansen, foreslår en rekke regelverksendringer og andre tiltak i tillegg til en moderat økning i apotekavansen. Apotek- og legemiddelmarkedet er komplekst, og det er avgjørende at eventuelle endringer i regulering og praksis bidrar til å oppfylle de legemiddelpolitiske målene Stortinget har vedtatt, samtidig som veksten i statens og pasientenes legemiddelutgifter begrenses. På denne bakgrunn må både forslaget om en moderat økning i apotekavansen og de øvrige markedsregulerende tiltakene i rapporten vurderes i sammenheng.

Flere av forslagene må utredes nærmere før eventuelle forslag kan sendes på høring. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når de nødvendige utredninger foreligger.