Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Hvilke konkrete grep vil statsråden ta i de kommende jordbruksforhandlingene for å sikre at den nye gjødselforskriften ikke påfører norske bønder uforholdsmessige kostnader eller svekker lønnsomhet og konkurransekraft, og dermed evnen til å ivareta matberedskap og selvforsyning?

Begrunnelse

Norsk landbruk spiller en avgjørende rolle i å sikre landets matforsyning og utgjør en samfunnskritisk del av Norges totale beredskapsevne. I en tid med økt geopolitisk usikkerhet, sårbare forsyningskjeder og økt oppmerksomhet rundt matsikkerhet, er det særlig viktig at rammevilkårene for norsk matproduksjon er forutsigbare og økonomisk bærekraftige. Norge er avhengig av aktive bønder for å opprettholde matforsyning og beredskap, og redusert landbruksaktivitet vil kunne øke avhengigheten av import av mat.
Den nye forskriften om lagring og bruk av gjødsel er begrunnet med klima- og miljøhensyn, og har som mål å redusere forurensning og utslipp. Samtidig meldes det fra bønder og fagmiljøer, blant annet fra husdyrtette områder som Jæren, at forskriften vil medføre økte kostnader, redusert handlingsrom for drift og ytterligere økt administrativ belastning.
Det er viktig at miljøtiltak i landbruket utformes og gjennomføres på en måte som ivaretar norsk matproduksjon som en del av nasjonal beredskap. Samtidig er det reist spørsmål om de samlede konsekvensene av regelverket i tilstrekkelig grad er vurdert opp mot hensynet til matproduksjon, konkurransekraft og beredskap.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Det nye gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025. Regelverket skal bidra til at gjødsla går til plantevekst, gjennom spredning til riktig tid og i riktig mengde. Det er til det beste for matproduksjon, reduserte utslipp, og god utnyttelse av gjødsel som ressurs.

Nye fosforgrenser er den mest sentrale bestemmelsen i det nye regelverket. Disse grensene strammes inn trinnvis for å gi forvaltning og næring tid til å gjøre seg kjent med og omstille seg til nye regler, og innarbeide løsninger som i dag er lite utviklet teknologisk og markedsmessig. Videre har foretakene en valgmulighet mellom å rette seg etter de generelle grensene, eller en individuell grense tuftet på prinsipp om fosforbalanse. Det er også åpnet for høyere fosfortilførsel for grønnsaker og poteter.

Innstrammingene vil kreve en betydelig omstilling. I husdyrtette områder er det mange som fra før ikke hadde spredeareal til all gjødsla på egen grunn, og i noen kommuner på Jæren er det bare akkurat nok spredeareal samlet sett. Når vi kommer til siste trinn i de strammere grensene, vil gårdbrukere med gjødseloverskudd i Rogaland ha vanskelig for å finne ledig plass innen fylket. Å opprettholde samme husdyrhold som i dag i områder som Jæren, vil derfor avhenge av storskalaløsninger for omfordeling av gjødsel til andre landsdeler der den kommer til nytte til plantevekst. Noe av løsningen kan være å etablere biogassanlegg i kombinasjon med gjødselfabrikker som oppgraderer den næringsrike bioresten fra biogassanlegg til en attraktiv gjødselvare som kan erstatte mineralgjødsel. Jeg mener at det nye gjødselregelverket gir næringen forutsigbarhet slik at de nå kan finne de gode løsningene. Det grunnleggende er at man ikke kan generere mer husdyrgjødsel enn det man kan skaffe avsetning for, enten på eget eller andres areal.

I jordbruksavtalen 2025 ble det tatt flere grep for å avlaste foretakene for konsekvensene av strammere gjødselregler. Staten og Norges Bondelag samlet seg om økt ramme for regionale miljøtilskudd. Disse tilskuddene går blant annet til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, noe som kan gi mer fleksibilitet i valg av spredetidspunkt og som kan bidra positivt i møtet med strammere krav til når det er tillatt å spre og i hvilke mengder. Rammen for tilskudd til investeringer i lager for husdyrgjødsel og biorest ble økt, og tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg ble styrket.

Representanten spør om hvilke grep jeg vil ta i kommende jordbruksforhandlinger. Denne regjeringen har gjort omfattende løft for å styrke inntekter og selvforsyningsgrad i jordbruket. Vi har fastsatt et inntektsmål for jordbruket, noe som innebærer at jordbruket blir kompensert for kostnader slik at det blir mulig å hente ut en inntekt i tråd med målet. Rammen for ulike tilskudd settes i jordbruksavtalen, og vil bli forhandlet om i kommende jordbruksoppgjør.

Jeg mener at vi har funnet løsninger for gjødselbruk som ivaretar matproduksjonen, samtidig som vi reduserer avrenning til vassdrag. Jeg vil også gi honnør til jordbruket som stiller opp og finner løsninger for å tilpasse seg de nye reglene. Jeg er glad for å ha et jordbruk som utnytter gjødsla bedre og som forsterker sine bidrag til miljøet.