Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1382 (2025-2026)

Innlevert: 30.01.2026
Sendt: 30.01.2026
Besvart: 06.02.2026 av næringsminister Cecilie Myrseth

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Hvor mange falske registermeldinger er blitt politianmeldt av Brønnøysundregistrene i fjor?

Begrunnelse

I fjor høst tok jeg opp svakheter ved registeringer i Foretaksregisteret. I svaret sa statsråden seg enig at risikoen ved å levere falske meldinger må økes, og at den nye foretaksregisterloven derfor har et system for varsling av dem som blir avregistrert som styremedlemmer eller daglig leder. Statsråden skrev videre at hun hadde bedt Brønnøysundregistrene om å anmelde falske dokumenter og forsøk på bedrageri.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene politianmeldte etaten i 2025 tre saker der de mistenker falske registermeldinger eller dokumentforfalskning. Anmeldelsen i to av disse sakene omfatter flere virksomheter.

Når det gjelder Brønnøysundregistrenes rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, vil jeg minne om at Brønnøysundregistrene ikke har egen tilsynsmyndighet som sådan, men tilrettelegger for andre aktørers kontroll gjennom registrering og tilgjengeliggjøring av data. Brønnøysundregistrene kontrollerer at innkomne registermeldinger er i samsvar med lovene som regulerer de aktuelle registrene som etaten forvalter. Jeg har i tildelingsbrevet for Brønnøysundregistrene for 2026 understreket etatens ansvar for å forebygge og anmelde straffbare forhold.
Ny teknologi, en ny registerplattform og muligheten for kontroll og analyser fra flere kilder vil i kombinasjon med et tilpasset og tidsriktig regelverk bidra til at data fra Brønnøysundregistrene kan brukes mer aktivt i forebyggingen av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Brønnøysundregistrene kan også bidra til å redusere sårbarheter ved utvidet datadeling og samarbeid, digitalisering og automatisering. Ved bruk av kunstig intelligens og maskinlæring kan store mengder data analyseres for å oppdage uvanlige mønstre som kan indikere kriminell aktivitet.

Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene formidlet etaten 125 tips til samarbeidende etater, blant annet til politiet (via OP Deling), Arbeidstilsynet og Lotteri- og stiftelsestilsynet i 2025. Eksempler på forhold som Brønnøysundregistrene underretter andre offentlige myndigheter om er blant annet endringer i styret eller andre rolleinnehavere, avvik mellom registrerte opplysninger og faktisk aktivitet, samt informasjon om slettede virksomheter som tilsynelatende driver videre. Fra og med årsskiftet har Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fått hjemmel til å dele taushetsbelagt informasjon med offentlige myndigheter og finansforetak, når disse kan ha bruk for opplysningene i sin virksomhet. Dette vil utvide muligheten til deling av informasjon fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette igjen kan gi andre offentlige myndigheter et bedre grunnlag for følge opp saker der de er tilsyns- eller kontrollmyndighet.

I 2025 bidro Brønnøysundregistrene, sammen med Skatteetaten, Helsedirektoratet og Nav, med å utrede potensialet for misbruk i ordninger som antas utnyttet til økonomisk kriminalitet og å konkretisere tiltak som kan motvirke misbruk. Brønnøysundregistrene skal i samarbeid med de andre etatene følge opp utredningen i dialog med de relevante departementene.