Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1383 (2025-2026)

Innlevert: 30.01.2026
Sendt: 30.01.2026
Besvart: 09.02.2026 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Kva vil regjeringa gjera for å hjelpa norske laukbønder som blir ramma av innføringa av EU-forordninga om grenseverdiar av kadmium, i 2026?

Begrunnelse

Ap, H, MDG og V valde dessverre å endra stortingsvedtaket om å utsetta innføringa av EU-forordninga om grenseverdiar av kadmium i lauk til 1. juli 2027, og vedtok 29. januar å innføra forordninga allereie i mars i år. Dette skaper stor usikkerheit for norske laukprodusentar, som risikerer å bli ramma av dei nye grenseverdiane på grunn av naturgitte forhold dei ikkje rår over.
Dessutan sender eit alvorleg signal til alle matprodusentar om at det kan koma store endringar i rammevilkåra kort tid før vekstsesongen startar, utan garantiar om økonomisk kompensasjon. Den økonomiske risikoen blir brått velta over på den enkelte produsenten.
I vedtaket frå 29. januar ber Stortinget regjeringa koma tilbake seinast i samband med revidert nasjonalbudsjett med ei vurdering av «andre mellombels tiltak for å avhjelpa laukprodusentar ved inntektsbortfall». Men det er lenge til revidert nasjonalbudsjett, og bøndene må avgjera nå om dei skal produsera lauk i år eller ikkje. Det finst to måtar å løysa dette på. Den eine måten er at regjeringa legg inn kadmiumverdiar over 0,03 mg/kg som grunnlag for ordinær avlingssvikt i statens tilbod til jordbruksforhandlingane. Den andre måten er at regjeringa garanterer at det vil koma ein økonomisk kompensasjon til laukbøndene i revidert nasjonalbudsjett. I begge tilfelle trengst det ei rask avklaring, om ikkje laukbøndene skal risikera økonomisk ruin eller norsk matproduksjon og matberedskap skal bli ytterlegare svekka.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Regelverket om forurensende stoffer i næringsmidler har vært en del av EØS-avtalen siden 1994, og dette regelverket ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde.

Forordning 2023/915 om grenseverdier for visse næringsmidler (herunder kadmium i løk) skulle etter planen vært innlemmet i EØS-avtalen 5. desember 2025, med en tilpasning for kadmium i løk, som skulle tre i kraft 1.7.2026. Flertallet på Stortinget fattet 4.12.2025 vedtak om å utsette innføringen av nye lavere grenseverdier til 1.7.2027. Dette vedtaket ble opphevet av Stortinget 29. januar i år, da et annet flertall på Stortinget vedtok:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre EU-kommisjonsforordning 2023/915 punkt 3.2.3.1 i vedlegg 1, om nye lavere grenseverdier av kadmium i løk i neste møte i EØS-komiteen, og samtidig, for å ivareta hensynet til næringen, komme tilbake senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag om støtte til ytterligere kartlegging av kadmium i berørte områder samt en vurdering av andre midlertidige tiltak for å avhjelpe løkprodusenter ved inntektsbortfall.»

Den aktuelle rettsakten er nå på dagsorden i EØS-komiteen for innlemmelse i EØS-avtalen 6. februar med tilpasning slik at grenseverdien for kadmium i løk i Norge blir gjeldende fra 1. juli 2026.

Jeg vil følge opp Stortingets vedtak av 29. januar 2026 og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av tiltak senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.