Spørsmål

Mani Hussaini (A): Kan myndighetene trekke tilbake nettkapasiteten som Melkøya har fått reservert av Statnett i forbindelse med realisering av Snøhvit Future– prosjektet?

Begrunnelse

I Energi- og miljøkomiteen sin Innstilling 100 S (2025-2026) ligger det et forslag om at «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.» I brev av 6. november 2025 har energiministeren gitt sin vurdering av dette forslaget. Fordi spørsmålet nå har blitt aktualisert på nytt, er det nyttig om energiministeren kan utdype det relevante juridiske rammeverket slik at saken er best mulig opplyst før Stortinget skal fatte sitt vedtak.

Svar

Terje Aasland: Etter energiloven med forskrifter er det nettselskapene som har ansvaret for å forvalte kapasiteten i strømnettet, herunder å håndtere alle forespørsler om ny og økt nettkapasitet. Det økte forbruket til Hammerfest LNG skal tilknyttes i transmisjonsnettet. Det er Statnett som forvalter kapasiteten i transmisjonsnettet.

Statnett har vurdert at det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte det økte forbruket til Hammerfest LNG til nettet, gitt utbygging av en ny 420 kV-ledning mellom Skaidi og Hyggevatn stasjon i Hammerfest. Vurderingen forutsatte ikke etablering av ny kraftproduksjon.

Operatøren Equinor Energy AS (Equinor) har, på vegne av eierne, fått reservere 350 MW økt kapasitet i nettet til Hammerfest LNG på Melkøya. Rettighetshaverne i Snøhvit-lisensen må betale anleggsbidrag for nødvendige nettinvesteringer. Anleggsbidraget er i størrelsesorden 500-600 millioner kr. I tillegg dekker eierne kostnaden ved de kundespesifikke anleggene for kraftforsyning mellom Hyggevatn og Hammerfest LNG, samt tilhørende utstyr i Hyggevatn stasjon.

Energidepartementet godkjente 8. august 2023 Snøhvit Future-prosjektet. Dette inkluderte godkjenning av endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG etter petroleumsloven, konsesjoner etter energiloven til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya. Statnetts vurdering av at det ville være driftsmessig forsvarlig å tilknytte det økte forbruket til Hammerfest LNG lå til grunn for godkjenningen.

Statnett har plikt til å tilby adgang til kraftmarkedet til alle som etterspør det på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Dette følger av energiloven § 4-1, jf. forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften) § 4-6. Statnett har videre tilknytningsplikt etter energiloven § 3-4. Det innebærer en plikt til å tilknytte alle uttakskunder som ber om det, uten ugrunnet opphold. Tilknytningsplikten innebærer også en plikt til å gjennomføre nødvendige investeringer i nettet for å kunne gi tilknytning.

Fra 1. januar 2025 plikter nettselskapene å vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent før det får reservere nettkapasitet, eller stilles i kapasitetskø, jf. NEM-forskriften § 3-4. Nettkapasiteten skal prioriteres til prosjekter som ligger an til å realiseres, og umodne prosjekter skal ikke få blokkere for disse. Prosjektene må også ha framdrift for å få beholde reservasjonen, og ved manglende fremdrift mot investeringsbeslutning og gjennomføring kan prosjekter miste reservert nettkapasitet. Det er ingen mangel på fremdrift i Snøhvit Future-prosjektet som skulle tilsi at reservasjonen kan trekkes tilbake.

Ifølge operatøren er per i dag 55 prosent av Snøhvit Future-prosjektet gjennomført, 15 mrd. kroner er forpliktet, prosjektets moduler er tilnærmet ferdigstilt på verft og 700 personer arbeider nå for å ferdigstille prosjektet. Det pågår byggearbeider i regi av Equinor på Hammerfest LNG og nettanlegget fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya. I tillegg har Statnett gjennomført om lag 35 prosent av arbeidene med den nye 420 kV kraftledningen fra Skaidi til Hyggevatn.

Statnett som nettselskap må forholde seg til reguleringen som følger av energiloven og NEM-forskriften. Jeg kan verken i egenskap av konsesjonsmyndighet eller som eier, pålegge Statnett å handle i strid med lover og forskrifter. Energiloven med forskrifter åpner ikke for at en uttakskunde med et modent prosjekt kan fratas reservert nettkapasitet.

Det er således ikke juridisk grunnlag for myndighetene til å trekke tilbake nettkapasiteten som er reservert til Hammerfest LNG.

Jeg vil avslutningsvis presisere hva denne saken grunnleggende sett handler om. Jeg har forståelse for at ulike partier har ulike syn på elektrifiseringen av Melkøya. Samtidig må vi stå fast på at næringslivet skal ha den forutsigbarhet som er helt nødvendig for at Norge skal være et trygt land å investere i, og dermed også for vår fremtidige verdiskaping, sysselsetting og velferd. Hensynet til forutsigbarhet og rettssikkerhet er nettopp grunnen til at det finnes regler som begrenser muligheten for å omgjøre tillatelser og til å gripe inn i etablerte rettsposisjoner. I denne saken er det gjort store investeringer basert på de rammebetingelsene og tillatelsene som staten etter grundige og gode prosesser har gitt i henhold til gjeldende regelverk. Forsøk på å endre på disse rammevilkårene for å stanse prosjektet er svært uansvarlig.

Snøhvit-feltet er vårt nest største gassfelt og utgjør rundt fem prosent av norsk gasseksport. Det er derfor ikke bare viktig for Nord-Norge og Norge, men også et viktig bidrag til europeisk energisikkerhet. Uten den tilgang til kraft og bruk av landkompresjon som er basis for Snøhvit Future-prosjektet kan Hammerfest LNG, ifølge Equinor, måtte stenge i 2031 fordi det ikke er kraft tilgjengelig for å dekke behovet til den nye landkompressoren, noe som igjen vil kunne gjøre at brønnstrømmen stopper i rørledningen inn til land. Det ville i så fall bety at produksjonen fra Snøhvit-feltet stanses. En eventuell nedstenging vil vare til annen kraftløsning er på plass.