Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvor mange skip fra den russiske skyggeflåten har blitt kalt opp for opplysninger i 2025, hvor mange av dem som ble kalt opp ga de ønskede opplysningene, hva var konsekvensen av å ikke gi opplysninger, og kan statsråden også svare på hvorfor ingen av 260 seilas langs norskekysten i fjor ble oppbragt og invitert til fysisk kontroll i norsk territorialfarvann?

Begrunnelse

Det vises til spørsmål fra stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed og statsrådens svar. Videre vises det til regjeringens kommunikasjon om at fra 11. august 2025 ville myndighetene, som ledd i en skjerpet internasjonal innsats for å kontrollere skyggeflåten, kalle opp utenlandskregistrerte oljetankskip i norsk økonomisk sone for å be om frivillig opplysninger om forsikring. Statsråden uttalte i pressemeldingen at hun ser alvorlig på skyggeflåtens finansiering av Russlands ulovlige krigføring, og potensielle betydning for sikkerhet og miljøskade til havs utenfor norskekysten.
Norge har vært sen sammenlignet med EU og andre europeiske land til å innføre sanksjoner, begrensninger og kontrolltiltak mot skip tilknyttet russisk skipsfart, også når det gjelder å innføre oppkalling av skip. I Østersjøen ser vi at skip med aktivitet knyttet til Russland har blitt eskortert inn i territorialfarvann for kontroll, blant annet knyttet til mistanke om involvering i kabelbrudd.
Sett i forhold til alvorlighetsgraden, som statsråden selv uttrykker overfor skyggeflåtens seilinger utenfor norskekysten, fremstår det merkelig at ingen skip har blitt fysisk kontaktet og invitert inn til kontroll i norsk territorialfarvann. På denne bakgrunn er det også nyttig å få vite de konkrete resultatene av oppkallingene av denne typen skip som ble innført 11. august i fjor.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen ser alvorlig på utbredelsen av skyggeflåten, og jobber aktivt for å redusere risiko for miljøet, ivareta sikkerheten til havs og redusere Russlands inntekter fra denne trafikken. Trafikken overvåkes nøye, for å ha kontroll med antall fartøyer og seilingsmønstre langs norskekysten.
Den 11. august 2025 ble det innført en ordning med frivillig innhenting av forsikrings-informasjon i form av et såkalt CLC-sertifikat. Ordningen er ikke begrenset til såkalte sanksjonerte fartøy1, men gjelder for alle utenlandsregistrerte oljetankere som seiler langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge.
I perioden 11. august 2025 til 31. desember 2025 sendte Kystverket 220 forespørsler om slik informasjon. Av disse var 89 forespørsler rettet til sanksjonerte oljetankere. Av de 89 forespørslene mottok Kystverket 78 svar, mens 11 ikke svarte. Av de 78 mottatte CLC-sertifikatene ble 9 verifisert som gyldige, 36 ble vurdert som ugyldige og 33 sertifikater kunne ikke verifiseres.
Informasjonsinnhentingen har bidratt til økt situasjonsforståelse knyttet til skyggeflåteaktivitet i norske havområder, herunder bedre oversikt over skip som seiler under falskt flagg og eventuell forsikringsdekning. Informasjonen brukes også i dialog med andre flaggstater og i ulike internasjonale fora. Informasjonen inngår også i arbeidet med å få på plass bevispakker som grunnlag for listeføringer av skyggeflåten og økosystemet rundt.
Sanksjonerte fartøy seiler i norsk økonomisk sone, dvs. utenfor territorialfarvannet. Norge har, i likhet med andre kyststater, begrenset myndighet til å kontrollere skipsfarten utenfor territorialfarvannet. Dette følger av havretten. Vi har mulighet til å iverksette tiltak utenfor territorialfarvannet ved en alvorlig hendelse med akutt og alvorlig forurensning, eller fare for slik forurensning. Det har ikke inntruffet noen slike hendelser med skyggeflåten. Derfor har vi heller ikke hatt grunnlag for å iverksette tiltak basert på forurensningsfare.
Regjeringen jobber fortløpende med å vurdere effektive tiltak mot skyggeflåten. Vi er samtidig opptatt av at havretten må respekteres, og at tiltak rettet mot skyggeflåten ligger innenfor det handlingsrommet Norge og andre kyststater har etter dette regelverket. Håndtering av flaggløse skip er høyt oppe på agendaen i flere internasjonale fora hvor Norge deltar i arbeidet. I alle sammenhenger er Norge opptatt av at eventuell håndhevelse må foregå innenfor rammen av internasjonal rett.