Spørsmål

Anna Molberg (H): Hvordan mener statsråden tilskuddene skal fordeles for at grunneiere ikke taper økonomisk på nye krav til gjerdestandarder? 

Begrunnelse

I rovviltregion 5 mottar i dag ca. 27 beitebrukere tilskudd for å ha sau på inngjerdet hjemmebeite. Fem av tilskuddsmottakerne er utenfor forvaltningsområdet for ulv mens resten er innenfor. Som følge av at det i sommer var to skadesituasjoner med ulv og gaupe i Trysil og Åmot er det fra Statsforvalterens side kommet nye krav til hvordan gjerdene skal utformes i tillegg til at det er krav om gjerde mot vassdrag. Disse kravene er svært kostbare for grunneierne. Rovviltnemden i region 5 disponerer 13,5 millioner kroner i forebyggende og konfliktdempende tiltaksmidler. Rundt 5,5 millioner av disse går til hjemmebeitetilskudd. Kravene til nye gjerder øker kostnadene og kan gå ut over andre tiltak som også er nødvendige for beitebrukere som ikke er innenfor denne ordningen. Rovviltforliket er tydelig på at det også skal være mulig å ha beitedyr i den såkalte ulvesonen og at grunneiere/næringsdrivende ikke skal bli økonomisk skadelidende. Påleggene innebærer en større merkostnad og egenkostnad for grunneierne som også har som konsekvens at utøvelse av eiendomsrett til næringsvirksomhet blir forringet. Bortfall av drift vil kunne medføre negativ utvikling av selvforsyningen og de økonomiske tapene er relatert til både drift og verdien på eiendommene.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Slik jeg kjenner saken handler dette om beitebrukere som over flere år allerede har mottatt penger for å ha sau på hjemmebeite. Dette er i utgangspunktet et effektivt tapsforebyggende tiltak, men den senere tid har det oppstått noen større skadesituasjoner. Statsforvalteren bruker mye penger på tiltakene, og det er naturligvis ikke ønskelig at det samtidig skal oppstå store skadesituasjoner på disse inngjerdede innmarksbeitene.

Befaringer har avdekket noen svakheter ved gjerdene som bør utbedres dersom man skal unngå videre skadesituasjoner. Blant annet har det vært tilfeller der rovdyr kan komme inn på innmarksbeitene via bekkefar eller strekninger mot vann som ikke er gjerdet i det hele tatt. Skal tiltakene fungere etter hensikten må svakhetene utbedres og standarden på gjerdene heves. Statsforvalteren har derfor sendt informasjon til de aktuelle brukerne som over flere år har fått tilskudd til hjemmebeite om at det vil stilles krav om en minimumsstandard for inngjerding av områder som benyttes til hjemmebeite for sau. Saueeierne kan naturligvis søke om tilskudd til arbeidet med å heve standarden på gjerdene, og etter det jeg er orientert om er også satsene oppjustert både for ny gjerding på land og ytterligere økt for gjerding mot vann.

I 2025 ble det brukt om lag 6 millioner kroner på tilskudd til hjemmebeite hos de aktuelle brukerne. Vilkårene Statsforvalteren nå har satt om gjerdestandard kommer for å bedre sikre at tiltaket med hjemmebeite blir gjennomført etter intensjonen om ønsket tapsreduserende effekt. Jeg mener alle er tjent med at vi gjør noe med skadesituasjonene som har oppstått og tar de nødvendige grep for å unngå at dette skjer igjen.