Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Landets kommuner står i dag under et krysspress med stort behov for mer komplekse og kostbare tjenester innen psykisk helse og behov for å ta ned kommunens kostnader på grunn av den utfordrende kommuneøkonomien.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre kommunene økonomiske rammevilkår og nødvendige lovhjemler for å kunne levere på dagens behov innen psykisk helse?

Begrunnelse

Det er store kapasitetsmangler i behandling av alvorlig psykisk syke i dagens helsevesen.ved mindre kapasitet og flere som får avvist hensvisninger til spesialisthelsetjenesten og DPS, blir det opp til kommunene å levere tilbud.

Kommunene rapporterer at de stadig utfordres ved at man må levere mer komplekse tjenester og har et stort behov for å bygge ny kapasitet. Det er krevende når kommuneøkonomien er så utfordrende som den er nå. Det er vanskelig å se noen nøkler i kommuneøkonomien-systemet som kompenserer for økt oppgavetilfang.

Det er også kommuner som melder at man trenger en oppdatering av lovverket for å kunne levere tjenester til alvorlig psykisk syke. Det som ofte kommer opp som en problemstilling er at kommuner ikke har lovhjemmel til å bruke tvang innen psykisk helsevern.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil takke representanten for spørsmål om et viktig tema. Kommunene må daglig gjøre krevende prioriteringer i møte med innbyggernes forventninger, spesialisthelsetjenestens ønske om rask utskrivning av pasienter og mer spesialisert oppfølging, økonomiske rammebetingelser og tilgangen på personell. Det betyr at det hver dag tas krevende beslutninger for helsetjenesten i alle landets kommuner.

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsningsområder. Vi vil at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som trenger det skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Regjeringen la derfor i 2023 fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Det er en helhetlig plan for å bedre den psykiske helsen i Norge og utvikle det samlede tjenestetilbudet de neste ti årene. Gjennom planen har Stortinget forpliktet seg til å styrke psykisk helsefeltet med 3 milliarder kroner over ti år. Med budsjettet for 2026 har vi økt budsjettene til psykisk helse med 1,2 milliarder kroner fra 2023 til 2026.

I 2024 og 2025 er det til sammen bevilget 300 mill. kroner til psykisk helse og rusmiddelfeltet som en del av veksten i kommunenes rammetilskudd. I 2026 har vi opprettet en tilskuddsordning for lavterskeltilbud innen psykisk helse og rusmiddelfeltet, og det ble bevilget 60 mill. friske midler til ordningen. I tillegg er det over mange år bevilget midler etablering av ACT-, FACT- og FACT Ung-team. Formålet er å bidra til at personer som har alvorlig og langvarige psykiske helseutfordringer og ruslidelse tilbys oppsøkende, sammenhengende og integrerte tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i et team. Samlet er det til bevilget 429,8 mill. kroner til lavterskeltilbud innen psykisk helse og rusmiddelfeltet og ACT-, FACT- og FACT Ung i 2026.

Regjeringen tar på alvor at mange kommuner opplever krevende økonomiske tider. Stortinget vedtok i behandlingen av statsbudsjettet for 2026 en vekst i kommunesektorens inntekter på 8,35 mrd. kroner.

Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Å ivareta pasienter med psykisk helse- og rusproblemer er en integrert del av kommunens sørge-for-ansvar. For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet ha knyttet til seg psykolog, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 andre ledd. Tilstrekkelig fagkompetanse skal sikres i tjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav d. Kommunene står fritt til selv å velge hvordan den vil organisere seg for å oppfylle ansvaret for å sørge for psykisk helsetjeneste. Dette er en viktig del av prinsippet om kommunalt selvstyre.

Tvangslovutvalget som leverte sin utredning i 2019, og foreslo felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten, la ikke opp til å utvide kommunenes adgang til tvangsbruk. Departementet har merket seg at Særreaksjonsutvalget anbefalte at det utredes videre om domfelte og andre med vedtak om tvungent psykisk helsevern bør få anledning til å samtykke til kontrolltiltak i bolig. Å innføre mulighet for bruk av tvang i kommunene for denne pasientgruppen reiser mange praktiske, etiske og menneskerettslige problemstillinger. Det handler blant annet om kapasitet og kompetanse i de kommunale tjenestene og om rammer for tvangsbruk, herunder retten til privatliv etter EMK artikkel 8.

Vi har satt i gang arbeidet med en helsereform. Helsereformutvalget skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge. Utvalget skal blant annet utrede og foreslå modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge, og vurdere ansvars- og oppgavfordelingen mellom tjenestenivåene. Vi har i tillegg startet et arbeid med å se på ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Det kan bidra til bedre samarbeid om det helhetlige pasientforløpet, frigjøre nødvendig behandlingskapasitet, gi personer med fortsatt behov for oppfølging et bedre tilbud i egen kommune og lette belastningen på kommunene.

Noen av pasientene vi vet mange kommuner har utfordringer med å gi et godt nok tilbud til er personer mer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddellidelse (ROP). Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse har vi 2026 initiert et tverrsektorielt arbeid for ROP-pasienter. Formålet er at personer med ROP-lidelser i større grad skal motta sammenhengende helsetjenester, bolig og arbeidsinkluderende tilbud gjennom forpliktende samarbeid og tett oppfølging innad og mellom tjenestenivåer og sektorer.