Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hvordan vil statsråden sikre at Bufdirs faglige råd om kjønnsmangfold ikke svekkes av politisk press, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å beskytte rettighetene og tryggheten til transpersoner og andre i kjønnsmangfoldet i møte med offentlige tjenester?

Begrunnelse

Representantforslaget om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Dokument 8:77 S, 2025–2026) markerer en politisk utvikling som skaper alvorlig bekymring for rettighetene og tryggheten til transpersoner og andre i kjønnsmangfoldet. Forslaget ber komiteen fjerne et faglig verktøy som skal sikre at offentlig ansatte møter mennesker på en kunnskapsbasert, respektfull og rettssikker måte. Dette utfordrer ikke bare fagkompetansen i tjenestene, men også forpliktelser Norge har til ikke-diskriminering og menneskerettigheter.

Bufdirs råd springer ut av solid faglig kunnskap og er utformet nettopp for å hindre at mennesker møtes med fordommer, feilinformasjon eller praksis som skader tilliten til offentlige tjenester. En svekkelse av rådene vil særlig ramme grupper som allerede møter betydelig minoritetsstress, diskriminering og barrierer i møte med skole, helsevesen, barnevern og NAV.
Når politiske aktører ønsker å fjerne slike råd, handler det ikke om faglighet, men om ideologisk motstand mot kjønnsmangfold som fenomen en utvikling vi også ser internasjonalt.

For SV er det grunnleggende at staten skal beskytte minoriteter, ikke bidra til økt sårbarhet. Å svekke kompetansen i møte med kjønnsmangfold bryter med prinsippet om likeverdige tjenester for alle og bidrar til mer utrygghet for en gruppe som allerede opplever høy risiko for diskriminering og psykososiale belastninger. Det er avgjørende at offentlige ansatte får faglige verktøy som hjelper dem å møte folk med respekt og forståelse, og at kunnskap ikke erstattes av politisk motivert retorikk.
Regjeringen må derfor avklare om de står bak Bufdirs faglige kompetansegrunnlag, og om de vil sikre at veiledningen styrkes ikke svekkes. I en tid der hatefulle ytringer og feilinformasjon om kjønn og identitet øker, må staten være en stabil garantist for menneskerettigheter, faglighet og trygghet i alle offentlige tjenester. Regjeringen må vise at de tar dette ansvaret på alvor.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Bufdir er statens fagdirektorat for likestilling og ikke diskriminering, og det er derfor naturlig at direktoratet har fått i oppdrag å utvikle faglige råd for møter med kjønnsmangfold. Bufdir har etablerte, velprøvde prosesser for utarbeidelse av nasjonale veiledere, som innebærer involvering av berørte aktører, systematisk kunnskapsinnhenting, faglige vurderinger, og plan for implementering og senere oppdatering. Disse metodiske rammene sikrer faglig integritet og robusthet i arbeidet, og bidrar til at utviklingen av rådene skjer på et kunnskapsbasert grunnlag.
Rådene er lagt ut på en bred offentlig høring for å sikre involvering av et mangfold av aktører. Bufdir har mottatt om lag 100 høringssvar, og disse gjennomgås nå systematisk. Høringsprosessen er et grunnleggende forvaltningsprinsipp som både styrker kvaliteten på rådene og beskytter det faglige arbeidet mot politisk press. Formålet er å sikre at rådene blir faglig solide, treffsikre og praktisk anvendelige i møte med brukere i skole, helse, NAV, barnevern og andre offentlige tjenester.
Et sentralt premiss for Bufdirs arbeid er at kjønn forstås som mer sammensatt enn en todeling mellom mann og kvinne. Dette synet på kjønn har i flere omganger blitt anerkjent av et stortingsflertall; først i forarbeidene til diskrimineringslovgivningen i 2013, og senere i forarbeidene til gjeldende likestillings og diskrimineringslov. Dette danner en ramme for Bufdirs videre arbeid med de faglige rådene, og høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, vil derfor ikke kunne vektlegges på samme måte som kritiske innspill som anerkjenner dette premisset.
Regjeringen har samtidig iverksatt flere tiltak for å styrke rettighetene og tryggheten til transpersoner og personer med kjønnsinkongruens i møte med offentlige tjenester. Dette arbeidet inngår i den gjeldende handlingsplanen for kjønns og seksualitetsmangfold, der transpersoner og personer med kjønnsinkongruens er et eget innsatsområde. Gjennom handlingsplanen har regjeringen i flere år arbeidet for likeverdige tjenester, et helhetlig og tilgjengelig behandlingstilbud, økt kunnskap i arbeidslivet for å sikre et mer inkluderende arbeidsmiljø, og større aksept og trygghet for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens i samfunnet.
Jeg vil takke representanten for et viktig spørsmål. Arbeidet med de faglige rådene er én del av en bredere innsats for å styrke kompetansen om – og øke aksepten for - kjønns- og seksualitetsmangfold i samfunnet vårt. Jeg vil forsikre representanten om at arbeidet for å sikre rettighetene og tryggheten til transpersoner og andre i kjønnsmangfoldet fortsetter i møte med offentlige tjenester.