Spørsmål

Helene Røsholt (H): Hvordan vurderer statsråden at dagens regelverk og praksis for varsling etter straffegjennomføringsloven § 7 b faktisk fungerer for fornærmede og etterlatte i alvorlige straffesaker, herunder når domfelte løslates eller oppholder seg under beskyttede ordninger, og vil statsråden – uavhengig av pågående høring – vurdere behovet for konkrete regelverksendringer eller tydeligere rettigheter som sikrer at fornærmede og etterlatte ikke lever i unødig frykt for tidligere gjerningspersoner?

Begrunnelse

Det følger av straffegjennomføringsloven § 7 b at fornærmede eller dennes etterlatte kan varsles ved domfeltes løslatelse eller permisjon. Samtidig foreligger det eksempler på at fornærmede og nære pårørende i alvorlige straffesaker likevel ikke har hatt tilstrekkelig eller forutsigbar informasjon om domfeltes status etter endt straffegjennomføring, herunder om løslatelse, om domfelte fortsatt er i live, eller om vedkommende oppholder seg under beskyttede ordninger.
Manglende eller uforutsigbar informasjon kan medføre langvarig utrygghet og betydelig psykisk belastning for fornærmede og etterlatte. Problemstillingen reiser spørsmål om hvorvidt dagens regelverk og praktisering av varslingsordningene i tilstrekkelig grad ivaretar fornærmedes legitime behov for trygghet og forutsigbarhet, og om balansen mellom domfeltes personvern og fornærmedes rettsvern er riktig avveid.
Tidligere har Høyre i regjering tatt initiativ for å styrke fornærmedes stilling, blant annet gjennom forslag om kontaktforbud uten tidsbegrensning i alvorlige voldssaker. Nåværende regjering har sendt forslag til endringer i reglene om varsling på høring, blant annet for å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter.

Svar

Astri Aas-Hansen: En av statens viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere. Det er derfor viktig for regjeringen at rettssystemet ivaretar hensynet til ofrene for kriminalitet, slik at deres videre liv kan bli så godt som mulig.

Regjeringen sendte i desember 2024 på høring forslag om å utvide reglene om varsling, slik at hensynet til fornærmede eller dennes etterlatte ivaretas på en bedre måte enn det som følger av gjeldende rett. Høringsfristen gikk ut 1. april 2025. Departementet ferdigstiller nå arbeidet med å følge opp forslagene til endringer i reglene om varsling.

Jeg vil samtidig påpeke at gjeldende rett åpner for å varsle fornærmede og etterlatte om flere forhold knyttet til domfeltes straffegjennomføring, herunder permisjon og løslatelse. Etter straffegjennomføringsloven § 36 tredje ledd skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd dersom det er av betydning for disse å få kjennskap til tidspunkt for permisjon. Hvis kriminalomsorgen har stilt vilkår om oppholdssted eller samkvem med bestemte personer, og disse vilkårene direkte gjelder fornærmede eller etterlatte, skal varselet også omfatte informasjon om vilkårene.

Videre følger det av straffegjennomføringsloven § 42 sjette ledd at kriminalomsorgen skal varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd dersom det er av betydning for disse å få kjennskap til tidspunkt for løslatelse, herunder prøveløslatelse. Hvis kriminalomsorgen har stilt vilkår om oppholdssted, arbeid, opplæring eller samkvem med bestemte personer, og disse vilkårene direkte gjelder fornærmede eller etterlatte, skal varselet også omfatte informasjon om vilkårene.

Avslutningsvis viser jeg til svar 6. mars 2025 til representantforslag fra Helge André Njåstad, Johan Aas, Silje Hjemdal og Terje Halleland om å bedre ofres rettigheter ved vold i nære relasjoner og innføre permanent besøksforbud (Dokument 8:97 S (2024–2025), hvor jeg vurderte at dagens regler om kontakt- og besøksforbud gir påtalemyndigheten og domstolene en vidtrekkende og fleksibel adgang til å gi fornærmede langvarig beskyttelse i saker der det er behov for det. Jeg kunne ikke se at det er påvist et konkret behov for lovendringer. Jeg viser også til mitt svar 28. mars 2025 på representantforslag fra Mari Holm Lønseth, Ingunn Foss og Sandra Bruflot om å styrke ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm (Dokument 8:130 S (2024–2025)), som delvis omhandlet samme forhold.