Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Vil utviklingsministeren åpne Norfunds Ukraina-mandat for investeringer i forsvarsrelaterte og/eller dual use-relaterte virksomheter?

Begrunnelse

Som del av Nansen-programmet forvalter Norfund siden desember 2024 et eget Ukraina-fond, etablert for å bidra til bærekraftig næringsutvikling og jobbskaping i Ukraina. Fondet har så langt fått bevilget 500 millioner kroner i 2024–2025, hvorav 430 millioner er investert. I statsbudsjettet for 2026 er det satt av ytterligere 500 millioner kroner til kapitalpåfylling i fondet.
Jeg er blitt kjent med at Norfunds nåværende mandat for Ukrainafondet avgrenser investeringer i virksomheter med tilknytning til forsvarsindustri og dual use-virksomhet. Samtidig vet vi generelt at mangelen på privat og risikovillig kapital i dag er en stor flaskehals for investeringer i både sivil sektor og forsvarsrelatert næringsvirksomhet i Ukraina. I dette bildet kan Norfund spille en viktig rolle.
Hele utgangspunktet for Nansen-programmet er å svare på Ukrainas faktiske behov og bidra til at landet kan vinne en fred på egne premisser. Det er i Norges direkte sikkerhetsinteresse at Russland ikke lykkes med sin aggresjonskrig. Samtidig vet vi at næringsliv, herunder virksomheter som leverer utstyr og tjenester til landets forsvar og beredskap, er avgjørende for Ukrainas evne til å stå imot angrepene og opprettholde samfunnsfunksjoner. Jeg ber derfor om en klargjøring av hvilke begrensninger i Norfunds mandat som gjelder, og om statsråden vil vurdere å endre mandatet slik at Norfund kan investere i virksomheter som også bidrar mer direkte i Ukrainas forsvarskamp.

Svar

Åsmund Aukrust: Den pågående krigen har sterkt begrenset investeringsaktiviteten og økonomien i Ukraina.
Ukraina-fondet som forvaltes av Norfund er et viktig virkemiddel i den sammenheng, siden det både medvirker til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet og realisering av investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført som følge av høy risiko. I tillegg bidrar fondet til mobilisering av privat kapital ved at private investorer investerer sammen med fondet. Norfund har lang erfaring med å sette bistandsmidler hurtig i arbeid, blant annet i land med høy risiko. Kapitaltilskudd til Norfund er en del av bistandsbudsjettet og rapporteres som offisiell bistand (ODA) til OECD.
Norfunds virksomhet og investeringer er regulert av Norfundloven og selskapets vedtekter. Jeg og mitt departement fastsetter de overordnede rammene for virksomheten, men går ikke inn i de enkelte investeringene. Det er styrets ansvar å sette strategien og oppfølging av driften av Norfund. Dersom Norfund skal tillegges et slikt nytt formål i Ukraina må det gjøres en endring i Norfundloven, som krever utredning og forberedelser av vedtak. Noe av suksessen til Norfund er dagens styringsmodell og eierskapsutøvelse som sikrer effektiv drift og forvaltning.
Norfunds Ukraina-team har i 2025 kartlagt og utarbeidet en god oversikt over investeringsmuligheter innen de prioriterte investeringsområdene fornybar energi, grønn infrastruktur, finansinstitusjoner, samt skalerbare virksomheter innen produksjon og landbruk. Dette er sektorer der Norfund har erfaring og kompetanse på investeringer fra andre land, og som er sentrale for Ukrainas motstandsdyktighet og økonomiske utvikling.
Fondet gjorde sine to første investeringer i 2025, på til sammen rundt 250 millioner kroner. De to investeringene vil styrke kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter, og bidra til utvidelse av industriparken M10 som vil gjøre det mulig å etablere et viktig transittknutepunkt mot Europa. I januar i år ble Norfunds investering i Horizon Capital Catalyst Fund (HCCF) signert. Dette vil bidra til investeringer i kritisk infrastruktur, inkludert fornybar energi og bygningsmaterialer.
Norfund har ikke sektorkompetanse på investeringer i dual use eller forsvarsrelatert næringsvirksomhet. En slik endring vil både være i strid med eksisterende mandat og kunne vri ressurser vekk fra Norfunds kjernekompetanse. Inkludering av forsvarsinvesteringer antas også av Norfund å ha en tydelig negativ påvirkning på blant annet Norfunds anseelse, attraktivitet som medinvestor og markedstilgang, fordi Norfund i større grad vil kunne oppfattes om en politisk aktør.
Det er min vurdering at Norfund ikke er en egnet kanal for å forvalte kapital målrettet mot forsvarsektoren og dual use-virksomhet i Ukraina fra Nansenprogrammet, og at slik støtte til Ukraina bør kanaliseres gjennom andre strukturer. Jeg planlegger derfor ikke på nåværende tidspunkt å endre mandatet for Ukraina-fondet. Norfunds investeringer i Ukraina bidrar allikevel med dagens mandat til økonomisk utvikling i sektorer som er sentrale for Ukrainas motstandsdyktighet og opprettholdelse av sentrale samfunnsfunksjoner.
Norfund har også relevant kompetanse om investeringer i risikoområder. Denne kompetansen kan selvsagt deles med relevante norske miljøer når midler fra Nansen-programmet på Forsvarsdepartementets budsjett i økende grad brukes til investeringer i ukrainsk forsvarsindustri.