Spørsmål

Alf Erik Andersen (FrP): Hva vurderer statsråden å være riktig tolkning av folketrygdloven når det gjelder overgang fra uføretrygd til alderspensjon med yrkesskade, med tanke på at det står at man ikke skal ha mindre i alderspensjon enn man har hatt i uføretrygd, samtidig som noen pensjonister likevel opplever dette?

Begrunnelse

Svar

Kjersti Stenseng: Tidligere ble uførepensjon i hovedsak beregnet som en alderspensjon (etter gamle opptjeningsregler) og også skattlagt på samme måte. Blant annet som følge av pensjons-reformen og endringene i folketrygdens alderspensjon, ble folketrygdens ytelser til uføre lagt om med virkning fra 1. januar 2015, jf. Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).
Som følge av endringene ble beregningen av uføreytelsen løsrevet fra regelverket for alderspensjon, og uføreytelsen ble fra 2015 skattlagt som lønn. Ved innføringen ble det besluttet at de nye beregningsreglene bare skulle gjelde for nye mottakere. Personer som mottok uførepensjon da de nye reglene trådte i kraft, ble omfattet av de nye reglene for å kombinere uføreytelsen med arbeidsinntekt og av de nye skattereglene. For å tilpasse utbetalingen til den økte skatten, økte størrelsen på uføretrygden før skatt. Den samlede effekten i ytelse etter skatt for den enkelte var imidlertid avhengig av individuelle forhold, som andre eventuelle andre inntekter og fradrag.
Særreglene ved uførhet som skyldes yrkesskade ble videreført i ny uføretrygd. Særreglene innebærer at det lempes noe på de ordinære vilkårene for å få rett til uføretrygd og at beregningsreglene er noe gunstigere.
De særskilte reglene i folketrygdloven kapittel 19 som gjaldt beregning av alderspensjon ved uførhet som skyldes yrkesskade ble også videreført. Disse framgår av folketrygdloven § 19-20 og innebærer at ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon, skal verken grunnpensjon eller tilleggspensjon reduseres dersom vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid eller mindre enn 40 poengår. Ved beregning av tilleggspensjonen omregnes antatt inntekt på skadetidspunktet til pensjonspoeng. Dette poengtallet legges til grunn dersom dette gir en høyere pensjon enn om sluttpoengtallet benyttes. Det er bare den delen av uførheten som skyldes yrkesskade som beregnes etter disse reglene. Det er fastsatt særregler for beregning av alderspensjon ved uførhet for i folketrygdloven kapittel 20 for personer som er omfattet av ny alderspensjon.
Særreglene innebærer at man ved uførhet som følge av yrkesskade kan få bedre alderspensjon enn etter ordinære regler. Representanten skriver at «det står at man ikke skal ha mindre i alderspensjon enn man har hatt i uføretrygd». Det er mulig representanten viser til en omtale i Arbeids- og velferdsetatens rundskriv R19-00 knyttet til § 19-20 første ledd (sist endret i februar 2011) hvor det blant annet står:

«Ved overgang fra uførepensjon med yrkesskadefordel til alderspensjon ved 67 år, sikrer § 3-30 tredje ledd at vedkommende får en alderspensjon som ikke er lavere enn uføre-pensjonen. Dette innebærer at også etter fylte 67 år må den delen av uførepensjonen som ble beregnet med yrkesskadefordeler etter den gunstige regelen i § 3-30 første ledd, videreføres i basispensjonen i alderspensjonen.»

Dette avsnittet henviser til personer som mottok uførepensjon ved overgang til alderspensjon, altså personer som ble overført fra uførepensjon til alderspensjon før 1. januar 2015. Den aktuelle bestemmelsen det vises til, folketrygdloven § 3-30, ble opphevet med virkning fra 1. januar 2015. Regler om beregning av pensjon ved yrkesskade ble samtidig flyttet til § 3-18. Det framgår av merknaden til § 3-18 (Prop. 130 L for 2010–2011) at den gir «særregler for beregning av alderspensjon etter kapittel 19 for personer som er uføre på grunn av yrkesskade og tilsvarer de nåværende reglene i § 3-30. Det gis full grunnpensjon, og tilleggspensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 poengår. Tilleggspensjonen kan beregnes på grunnlag av antatt inntekt på skadetidspunktet omregnet til pensjonspoeng, dersom det ordinære sluttpoengtallet er mindre. Ved gradert uførhet gjelder beregning etter særreglene i § 3-18 en forholdsmessig andel. For øvrig utmåles pensjonen etter de vanlige reglene i kapittel 19, dvs. blant annet med levealdersjustering.»
Levealdersjustering ble som kjent innført fra 2011, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). Det er de samme regler for overgangen fra uførepensjon til alderspensjon for personer uavhengig av ev. yrkesskadefordeler. Dette innebærer at personer ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon siden 2011 har kunnet fått en lavere alderspensjon enn uførepensjon på grunn av levealdersjusteringen.
Særreglene for beregning av alderspensjon ved yrkesskade er som tidligere nevnt videreført i dagens regelverk, men tilpasset endringene i beregning av uføreytelsen fra 2015, samt pensjonsreformen. Særreglene kan medføre at vedkommende får en bedre alderspensjon for denne delen av pensjonen enn etter ordinære regler. Det er imidlertid ikke slik at yrkes-skadefordelen innebærer at nivået på alderspensjonen ikke skal være lavere enn nivået på uføretrygden.
Dersom det er pensjonister som har spørsmål til sin pensjonsberegning, anbefaler jeg at de kontakter Arbeids- og velferdsetaten for å få beregningen forklart. Dersom de er uenige i denne pensjonsberegningen, er det på vanlig måte mulig å påklage vedtaket.