Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Stine Sofies Stiftelse har foreslått å etablere et «hurtigspor» for barn i saker om vold og seksuelle overgrep, fordi barna trenger rask og helhetlig ivaretakelse ved mistanke om eller konstatert vold og seksuelle overgrep. Dagens system inn mot barnehusene er avhengig av anmeldelse, men barna har behov for at alle deres behov for hjelp blir ivaretatt uavhengig av lovverk.
Er justisministeren klar over hvor mye det haster å skaffe et hurtigspor for beskyttelse og trygghet for barn, og særlig de minste barna?

Begrunnelse

Det er behov for et hurtigspor for barn som er ofre for vold og overgrep, slik som når barn begår alvorlige kriminelle handlinger. I sistnevnte tilfelle er det nå etablert et hurtigspor, mens justisministeren ikke svarer på spørsmålet om hun vil vurdere noe tilsvarende for ofrene (ref. svar til representanten Fagervik 15.1.26).
Det er min og KrF sin oppfatning at et slikt hurtigspor burde utredes for å ivareta ofrene bedre. Det er viktig at de minste barna blir ivaretatt raskt med tverrfaglig hjelp og støtte, i tillegg til tilrettelagte avhør, der dette er aktuelt.
I regjeringens egen opptrappingsplan påpekes det at de minste barna er mest utsatt for den mest alvorlige volden. Statistikk fra SSB og Kripos viser at svært små barn er høyt representert i de alvorligste voldssakene.
Mange barn blir også utsatt for vold allerede mens de ligger i magen, uten å få beskyttelse. I dag er lovverket mangelfullt på dette området, noe Stine Sofies Stiftelse har vist gjennom sin rapport nummer 2 fra Barnas Havarikommisjon (2024). Heller ikke her har det skjedd noe fra regjeringens side for å gi økt beskyttelse av fostrene.

Samtidig viser årsrapportene til Statens barnehus at antallet tilrettelagte avhør for barn under seks år har stupt fra 942 i 2017 til 406 i 2023. Enormt mange saker henlegges. Mange barn får heller ikke medisinske undersøkelser eller helsehjelp. Mange overgrep forblir dermed uoppdaget og ustraffet. Dette er en trussel mot de minste barnas rettssikkerhet.
Justisministeren har tidligere fått spm om hun, på bakgrunn av kunnskapen om skadevirkningene av vold mot barn, vil vurdere å utrede og pilotere et hurtigspor for sakene der barn er ofre, med prioritet for de minste barna (under 6 år). I tillegg vet vi fra forskningen at barn som er utsatt én gang, har høy risiko for å bli utsatt på nytt.
Likevel svarer ikke statsråden på spørsmålet, det vises i stedet til andre, pågående initiativer. Feks. at det skal gjennomføres en utredning av nedgangen i tilrettelagte avhør av de minste barna. Hun skriver om RISK, selv om dette er for voksne og ikke for barn. Det er grunn til å spørre om statsråden er klar over forskningen på dette feltet, og hvor dramatisk utviklingen er.Siden statsråden ikke svarte på spørsmålet fra Fagervik, er det fint om hun kan svare på det nå

Svar

Astri Aas-Hansen: Arbeidet med å bekjemp vold og overgrep mot barn er høyt prioritert av denne regjeringen og det er gjennomført en rekke tiltak de senere årene for å styrke dette arbeidet. Hovedsporet er lagt i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som løper ut 2028.
Jeg vil ikke avvise forslaget fra Stine Sofies Stiftelse om etablering av et såkalt hurtigspor for barn i saker om vold og seksuelle overgrep, men foreløpig er det andre tiltak regjeringen vil prioritere.
I mitt svar til representanten Fagervik viste jeg blant annet til arbeidet med å etablere RISK i alle landets politidistrikter. Gjennom RISK avdekkes og stanses pågående vold i parforhold der det ofte er barn i familien. Dette er derfor et svært viktig tiltak for å beskytte voldsutsatte voksne og barn.
RISK er også viktig som et forebyggende tiltak for å hindre at voldutsatte barn senere blir sårbare i møte med kriminelle miljøer og selv begår alvorlig kriminalitet, også mot andre unge. Gjennom rapporter fra politiet og forskning vet vi etter hvert mye om bakgrunnen til unge som begår gjentatt kriminalitet. Det er barn og unge med store utfordringer i livene sine og mange har vært utsatt for eller vært vitne til vold under oppveksten. En barndom preget av vold og utrygghet setter varige spor og har alvorlige konsekvenser både for den som utsettes og samfunnet som helhet. Viktigheten av å stanse volden på et tidlig tidspunkt slik RISK bidrar til, er derfor av helt sentral betydning også for barna.
Når det gjelder øvrige initiativ og tiltak regjeringen har igangsatt eller har på trappene, viser jeg til mitt svar til representanten Fagervik, 15. januar 2026 og barne- og familiemisterens svar til representanten Høyer-Berntsen, 9. januar 2026.