Spørsmål

Tonje Lavik Pederssen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elever med høyt læringspotensial også blir identifisert og får faglige utfordringer og tilrettelegging i skolen?

Begrunnelse

Skolen skal ivareta alle elever, også de som lærer raskt eller viser særlig sterke faglige forutsetninger. I dag finnes det flere ordninger som retter seg mot elever som trenger ekstra støtte, men det varierer hvordan skolene fanger opp og følger opp elever som trenger større faglige utfordringer enn ordinær undervisning gir.
Elever med stort læringspotensial er like sårbare som elever som strever - bare på en annen måte. Uten tilpassede utfordringer risikerer de underprestasjon, mistrivsel og frafall. For å sikre likeverdige tilbud og god ressursutnyttelse er det viktig å avklare hvordan elever med høyt læringspotensial kan identifiseres, og hvilke tiltak som kan bidra til at disse elevene får et tilfredsstillende læringsmiljø.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Som kunnskapsminister jobber jeg for at alle elever, også elever med stort læringspotensial, skal gis gode muligheter til å mestre og utvikle seg. Vi skal ha en skole der alle elever får faglige utfordringer og støtte tilpasset den enkeltes forutsetninger, og der alle opplever trivsel og tilhørighet i skolehverdagen. Skolen har et ansvar for å løfte hver enkelt elev og ha høye ambisjoner for at alle skal kunne oppfylle sitt potensial. Derfor er det for eksempel også lagt til rette for muligheter for forsering og for å omfordele opptil 25% av fag- og timefordelingen for enkeltelever.
Det er viktig at skolene har kompetanse i hvordan man både skal fange opp elever med stort læringspotensial og hva slags tilrettelegging de trenger. For å støtte skolene i hvordan de kan gå frem for å identifisere disse elevene har Utdanningsdirektoratet blant annet utviklet en egen kompetansepakke og en veileder om tilrettelegging av opplæringen for elever med stort læringspotensial. Det nye helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling for lærere og ansatte gir kommunene og skolene et stort handlingsrom til å innrette kompetansetiltakene utfra lokale behov, for eksempel kompetanse i hvordan gi alle elever et godt tilpasset tilbud.
Jeg vil understreke at læreplanene gir skolene stor fleksibilitet til å tilpasse undervisningen slik de mener er best for sine elever, og at dagens regelverk også gir muligheter til å dele elevene inn i grupper etter nivå i kortere perioder.
En av mine viktigste prioritereringer er å utvikle en skole som vekker nysgjerrighet og læringslyst for alle elever. En god skole med vekt på variert og relevant undervisning, er bra for alle elever. Gjennom mer praktisk, variert og utforskende undervisning, vil flere elever bli motivert og utfordret på sitt faglige nivå. Regjeringen har flere tiltak i Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole; Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn som vi er godt i gang med å følge opp.
Til slutt vil jeg trekke fram talentsenterordningen som er spesielt tilrettelagt for å vekke elevenes nysgjerrighet for realfag og gi faglige utfordringer på en praktisk og variert måte. I 2025 utvidet Regjeringen ordningen med 5 mill. kroner slik at den kompetansen som sentrene har opparbeidet seg i enda større grad kan nå ut til skolene. Gjennom talentsenterordningen får lærere kurs i hvordan de kan gi motiverende opplæring innenfor realfagene, også til elever med stort læringspotensial.