Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Nye retningslinjer for barselomsorg og psykisk helse etter fødsel retter seg i hovedsak mot friske kvinner. Hvordan vil helseministeren sikre at kvinner med lette, moderate eller alvorlige psykiske helseutfordringer faktisk fanges opp når allmenn kartlegging med vitenskapelig godkjente metoder og krav til faglig kompetanse ikke er lovpålagt?

Begrunnelse

Psykiske helseutfordringer, særlig depresjon etter fødsel er utbredt og en risikofaktor for barnets utvikling og fanges ikke godt nok opp i helsetjenesten. Dette er fremdeles svært tabu- og skambelagt for mange mødre som rammes av dette. Mors psykiske helse har selvsagt betydning for kvinnen selv, barnet og familien. Dagens praksis viser at sårbare mødre fortsatt står uten både struktur, ansvarslinjer og tilgjengelig kunnskapsbasert behandling. Erfaring viser at allmenn kartlegging med vitenskapelig godkjente metoder og faglig kompetanse kan være nødvendig for å fange opp sårbare kvinner.

Svar

Jan Christian Vestre: Alle skal være trygge på at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom hele svangerskaps-, fødsels- og barselstiden.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er en universell tjeneste og skal favne alle. Universelt innrettede tjenester sørger også for at man fanger opp de som trenger tjenesten mest.
Å få barn er en stor og viktig hendelse og betyr ofte store omveltninger for en familie. Derfor er regjeringen særlig opptatt av å styrke og forbedre tjenestene til mor og familien, og har presentert en egen ti-punktsplan. Flere av tiltakene er allerede fulgt opp. I 2026 er Helsedirektoratet, blant annet på bakgrunn av funn i den nylig gjennomførte brukerundersøkelsen blant kvinner som har født, bedt om særlig å gjennomgå relevant veiledere og retningslinjer med mål om å styrke mors somatiske og psykiske helse under og etter svangerskap, samt å vurdere hvordan kunnskapsbaserte kartleggingsverktøy for å avdekke svangerskapsdepresjon og psykisk uhelse hos mor kan tas i bruk i større grad. Dette oppdraget er gitt for å øke bruken av slike kartleggingsverktøy.

Den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen omfatter den grunnleggende barselomsorgen og oppfølgingen av barselkvinner og barn født til termin, frem til seks uker etter fødsel. Sist gang den ble oppdatert var for over ti år siden. Den er nå revidert og oppdatert, og Helsedirektoratet har sendt retningslinjen på høring med høringsfrist 26.02.26.
I utkastet vektlegges både at virksomhetene skal fremme psykisk helse og identifisere psykiske plager eller lidelser. Retningslinjen understreker at ved behov for kartlegging av psykisk helse skal man benytte kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede metoder og kartleggingsverktøy. Retningslinjen har også et kapittel om barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner. Selv om retningslinjer ikke er juridisk bindende, vil de være faglig normerende og det forventes at tjenestene legger dem til grunn for forsvarlig praksis.

Jeg er opptatt av at kvinner som har psykiske plager eller lidelser etter fødsel skal fanges opp tidlig. Det er et tydelig nasjonalt mål at tjenestene skal ha høy faglig kvalitet og tilstrekkelig kompetanse til å fange opp og følge opp psykiske helseplager hos mødre.