Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Vil statsråden vurdere om personer fra land utenfor EØS som har gyldig oppholdstillatelse for faglært arbeid, også kan tillates å ha annet deltidsarbeid ved siden av, så lenge hovedvilkårene for oppholdstillatelsen fortsatt er oppfylt?

Begrunnelse

Etter dagens regelverk er oppholdstillatelse for faglært arbeid knyttet til én konkret stilling, og gir som hovedregel ikke adgang til annet arbeid ved siden av. Dette innebærer at personer fra land utenfor EØS som er i fullt faglært arbeid, ikke kan ta enkelt deltidsarbeid, for eksempel på kvelder eller i helger.
Jeg er enig i at hovedvilkåret for oppholdstillatelsen må være oppfylt, men ber statsråden vurdere om det bør åpnes for denne typen deltidsarbeid. Det kan være positivt både for den enkelte som ønsker å jobbe litt ekstra, og for bransjer med behov for arbeidskraft, for eksempel innen handel og service.

Svar

Kjersti Stenseng: Dagens regler for oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid er utformet slik at de ivaretar prinsippene i arbeidsinnvandringspolitikken og andre viktige samfunnshensyn. Det er bred politisk enighet om arbeidsinnvandringspolitikken i Norge. Behovet for arbeidskraft skal først og fremst dekkes gjennom å mobilisere innenlandske arbeidskraftressurser.

Hovedarena for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft er det europeiske arbeidsmarkedet. Samtidig er det også lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig arbeidskraft fra land utenfor EØS (såkalte tredjeland). Utgangspunktet for reguleringen av arbeidsinnvandring fra tredjeland er Norges behov for arbeidskraft og hensynet til en kontrollert og bærekraftig innvandring for å sikre stabil økonomisk og sosial utvikling.

Hovedregelen om at faglærte skal jobbe heltid for kun én arbeidsgiver i Norge, skal sikre ordnede lønns- og arbeidsforhold. Det gjør det også enklere for myndighetene å føre kontroll med at vilkårene for tillatelsen er oppfylt, som igjen motvirker utnyttelse av utenlandske arbeidstakere.

Samtidig er det åpnet for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen om én arbeidsgiver etter en konkret vurdering av stillingens art, jf. utlendingsloven § 23 første ledd bokstav d. Det følger av forarbeidene til utlendingsloven (Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) punkt 8.5.2) at det i vurderingen av om det kan gjøres unntak skal ses hen til hva som er normalt i forhold til den aktuelle yrkesgruppen. I tilfeller hvor også innenlandsk arbeidskraft ofte har flere arbeidsgivere, skal det mindre til for å gjøre unntak enn i tilfeller hvor dette forekommer sjeldnere.

Krav til heltidsarbeid og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid skal sikre at arbeidsinnvandrere har en inntekt de og familien kan leve av. Disse kravene skal også motvirke sosial dumping og utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft. Arbeidsinnvandring skal ikke svekke avtaler og regelverk i norsk arbeidsliv, og arbeidsinnvandrere skal derfor ha inntekt, arbeidstid og fritid på linje med innenlandsk arbeidskraft.

Oppholdstillatelse til faglærte er knyttet til en bestemt type arbeid hvor utlendingens kompetanse må være relevant for stillingen, jf. utf. § 6-1 første ledd bokstav a. Dette innebærer at vedkommende ikke kan jobbe i andre yrker. Vilkåret om at den faglærtes kompetanse må være relevant for stillingen, skal bidra til en kontrollert og behovsstyrt arbeidsinnvandring fra tredjeland.

Rekruttering av arbeidskraft fra tredjeland skal ikke fortrenge ledig innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS. Adgangen til å rekruttere ufaglærte fra tredjeland er meget begrenset. Disse kan bare gis kortvarig oppholdstillatelse for sesongbasert arbeid. Å gi faglærte adgang til å ta andre typer jobber, herunder ufaglærte jobber, vil åpne for omgåelse av arbeidsinnvandringsregelverket og kan føre til sosial dumping og fortrenging av innenlandsk arbeidskraft. Det gir heller ingen god utnyttelse av arbeidskraften hvis arbeidsinnvandrere gis adgang til å jobbe i stillinger de er overkvalifiserte til.