Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hvor mange personer, som har hatt gradert uføretrygd de ti siste årene, og som har endret fra gradert uføretrygd til 100 prosent uføretrygd eller pensjon, har fått varig lavere uføretrygd eller pensjon som følge av regelverket for utregning av å stå i arbeid kombinert med uføretrygd?

Begrunnelse

Det har ifølge Arbeid og velferd nr. 2025-2 blitt mer enn 60 tusen flere uføretrygdede de siste ti årene. Ved utgangen av mars 2025 mottok 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uføretrygd.
Rundt 16 prosent av de som mottok uføretrygd i 2023 hadde gradert uføretrygd. Blant gradert uføre tjente over halvparten mer enn 2 G i 2024.

Svar

Kjersti Stenseng: Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntekts-evnen) er varig nedsatt med minst halvparten. For personer som mottar arbeidsavklarings-penger når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 40 prosent. Tidspunktet for når inntektsevnen ble varig nedsatt i en slik grad at uføretrygd kan innvilges, kalles uføretidspunktet.
Det skal fastsettes en uføregrad ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uføre-tidspunktet. Dersom personen bare har tapt en del av inntektsevnen, skal uføregraden svare til den delen av inntektsevnen som er tapt. Uføretrygden beregnes på grunnlag av pensjons-givende inntekt i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene legges til grunn.
Dersom uføregraden økes fordi inntektsevnen er blitt ytterligere nedsatt, skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt dersom dette er til fordel for vedkommende. Det er derfor ingen som får varig lavere uføretrygd som følge av at man kombinerer uføretrygd med arbeid. Enten beholder man det opprinnelige uføretidspunktet og beregningsgrunnlaget (og fastsetter en økt uføretrygd på grunnlag av den økte uføregraden) eller så får man et nytt uføretidspunkt og fastsetter beregningsgrunnlaget på nytt dersom det gir et gunstigere resultat.
Jeg viser til at representanten nylig har stilt to spørsmål som omhandler problemstillingen hvor personer mottar gradert uførepensjon, altså uføreytelse fra en tjenestepensjonsordning, men ikke uføretrygd fra folketrygden, og som senere får økt uføregrad og dermed også uføretrygd fra folketrygden. I tilfelle representanten egentlig har ment å be om en oversikt over hvor mange dette gjelder, vil jeg derfor så langt jeg kan opplyse om dette.
Det er ingen samlet oversikt over hvor mange som mottar, eller som i løpet av de siste ti årene har mottatt, uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning uten å samtidig motta uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Uførepensjon for ansatte i privat sektor reguleres i lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven). Dette er en rammelov som gir rammene for hvordan uførepensjonen kan utformes. Her går det fram at minstekravet til nedsatt inntektsevne ikke kan settes lavere enn 20 prosent og at minstekravet ikke kan settes høyere enn 50 prosent. Det kan dessuten ikke settes høyere enn 40 prosent for de som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uførepensjon fremsettes eller 30 prosent når inntektsevnen er nedsatt som følge av yrkesskade eller yrkessykdom. I rammeloven går det også fram at dersom det er fastsatt et lavere minstekrav til uføregrad enn minstekravene etter folketrygdloven, kan uførepensjonen i tilfeller hvor folketrygdens minstekrav til uføregrad ikke er oppfylt også omfatte et tillegg for å dekke manglende rett til uføretrygd fra folketrygden. I privat sektor kan altså regelverket innrettes slik det må innrettes i offentlig sektor.
I privat sektor er det ikke obligatorisk å ha uføredekning og dersom det gis uføredekning er det arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning de ansatte skal ha, innenfor rammene i tjenestepensjonsloven. Privat tjenestepensjon tilbys av ulike livsforsikringsselskaper og jeg er ikke kjent med at det finnes en samlet oversikt over mottak av uførepensjon fra privat tjenestepensjon eller hvordan ulike foretak har innrettes seg innenfor rammeloven.
Til Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe for 2023 ba departementet Finans Norge om bistand til en selskapsundersøkelse for statistikk over antall personer med uføredekning eller uførepensjon etter tjenestepensjonsloven. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2022 blant seks forsikringsselskap som tilbød uføredekning etter tjenestepensjonsloven. Disse var DNB, Storebrand, Nordea, Sparebank 1, Gjensidige og Danica, her rangert etter antall aktive uføredekninger fra flest til færrest. Selskapene rapporterte blant annet tall for antall aktive forsikrede med uføredekning og samlet var det cirka 781 500 forsikrede våren 2022. Ved utgangen av 2022 var det nesten to millioner arbeidsforhold med tjenestepensjon, og det er derfor trolig 40–50 prosent av arbeidstakere i privat sektor som har uføredekning i sitt arbeids-forhold og derfor vil få utbetalt en uføreytelse fra tjenestepensjonsordningen dersom blir uføre. I den samme undersøkelsen spurte også Finans Norge selskapene om minstekrav til uførhet og antall uførepensjonister i ordningene. Alle selskapene rapporterer at virksomhetene i regelverket for ordningen har fastsatt et lavere minstekrav til uføregrad enn minstekravet i folketrygden. I alle avtalene er minstekravet til uføregrad 20 prosent, altså det samme som i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Videre er det svært uvanlig at avtalene har en tilleggssats som kompenserer for at det ikke ytes uførepensjon fra folketrygden, dvs. uføregrad under 50 prosent mv. Selskapet som har høyest andel medlemmer med en slik dekning oppgir syv prosent. Antall mottakere av uførepensjon totalt sett var 13 900 personer (eksklusiv DNB) og av disse var det bare om lag fem prosent som mottok uførepensjon med lav uføregrad.
Med mindre det har skjedd vesentlige endringer i hvordan arbeidsgiverne innretter sine ordninger er det altså svært få som kun mottar gradert uførepensjon fra privat tjenestepensjon uten å samtidig motta en uføreytelse (uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger) fra folketrygden.
I arbeidet med å vurdere anmodningsvedtak 813 har departementet innhentet en oversikt fra SPK og KLP om omfanget av personer som mottar gradert uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon uten å samtidig motta en ytelse fra folketrygden. På bakgrunn av disse tallene kan antallet som årlig innvilges en uførepensjon med lav grad fra SPK og KLP samlet anslås til om lag 1 700 mottakere. Et fullstendig antall som innvilges lav uføregrad fra offentlig tjenestepensjonsordning vil også måtte inkludere offentlige tjenestepensjonsordninger som ikke er med i KLP. Dette har departementet ikke oversikt over.
Det er imidlertid ikke slik at alle med en uførepensjon med lav grad nødvendigvis vil få lav ytelse fra folketrygden dersom de senere må øke uføregraden. Dette vil blant annet avhenge av lengden på mottak av uførepensjon med lav grad, nivået på pensjonsgrunnlaget og uføregraden i tjenestepensjonsordningen.