Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvordan vil regjeringen bidra til stabile arbeidsplasser og bosetting i Finnmark, og vil statsråden vurdere å lokalisere flere statlige arbeidsplasser til fylket?

Begrunnelse

Totalforsvarskonseptet bygger på at Norge har et robust sivilt samfunn som kan understøtte militær innsats i krise og konflikt. Finnmark har en særlig strategisk betydning som Norges nordøstlige grenseområde, med nærhet til Russland, økende alliert tilstedeværelse og økt militær aktivitet i nordområdene. I en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon er stabil bosetting, kompetent arbeidskraft og tilstedeværelse av statlige institusjoner avgjørende for både nasjonal suverenitetshevdelse og samfunnets evne til å fungere under press. Lokalisering av statlige arbeidsplasser er derfor ikke bare et distriktspolitisk virkemiddel, men et sikkerhetspolitisk grep. I lys av Totalforsvarsåret 2026 er det nødvendig å avklare hvordan regjeringen vil bruke statlig tilstedeværelse som et aktivt virkemiddel for å styrke sivil motstandskraft, beredskap og langsiktig stabilitet i Finnmark.

Svar

Bjørnar Skjæran: Finnmark har en særskilt strategisk betydning som Norges nordøstlige grenseområde, med nærhet til Russland og økende alliert tilstedeværelse og militær aktivitet i nord. Den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene har tydelig vist hvor avgjørende et robust sivilsamfunn er for Norges samlede forsvarsevne.
Totalforsvaret forutsetter at befolkningen, kritisk infrastruktur og sivile tjenester fungerer også under press, og at nødvendig kompetanse og kapasitet er tilgjengelig lokalt. Regjeringen arbeider derfor bredt med å styrke bosetting, aktivitet, beredskap, kompetanse, infrastruktur og statlig tilstedeværelse.
Det pågår en betydelig satsing på Forsvaret i Nord-Norge. Regjeringen vil sørge for at forsvarsløftet skal gi ringvirkninger og vi har mål om at dette skal gi høyere aktivitetsnivå i lokalt nærings- og samfunnsliv.
Regjeringen erkjenner at Finnmark står overfor særskilte utfordringer og innehar en nøkkelrolle i totalforsvaret. Vi har etablert nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, basert på NATOs forventninger til motstandskraft i kritiske sivile samfunnsfunksjoner. Formålet er å styrke robustheten i regionen gjennom mer systematisk og samordnet innsats, blant annet gjennom bedre overvåking og kontroll langs grensen, målrettet beredskapsarbeid på tvers av sektorer og økt prioritering av nordområdene i nasjonale beredskapsplaner. Som ledd i dette etablerer vi også en statlig beredskapshub i Kirkenes.
Et lønnsomt og mangfoldig næringsliv i nord er avgjørende for bosetting, verdiskaping, beredskap og sikkerhet. Den aktive næringspolitikken regjeringen fører, skal bygge videre på regionens naturlige fortrinn. Kraft- og industriløftet i Finnmark skal sikre tilgang på fornybar kraft som kan utløse nye grønne investeringer og styrke eksisterende industri. Samtidig legger kvotemeldingen til rette for at verdiene fra havet skal skape aktivitet og arbeidsplasser i kystsamfunnene.
Det finnes ingen enkle løsninger eller enkeltvirkemidler som svarer på utfordringene vi står ovenfor i nord. For å nå regjeringens mål om bosetting og langsiktig samfunnsutvikling lengst nord jobber vi aktivt med flere virkemidler. Her vil jeg nevne innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms som har som mål å gjøre regionen attraktiv for bosetting, arbeid og næringsliv. Innsatssonen gir betydelige økonomiske fordeler til både enkeltpersoner og næringsliv. Samlet utgjør virkemidlene vel 7 milliarder kroner i 2026, der de personrettede virkemidlene utgjør vel 2 milliarder kroner og de næringsrettede virkemidlene vel 5 milliarder kroner.
Virkemidlene i innsatssonen er i 2026 styrket med 350 millioner kroner, der 275 millioner kroner går til å styrke næringslivets konkurransekraft gjennom fritak fra arbeidsgiveravgift og fritak fra el-avgift for husholdninger og offentlig forvaltning. De personrettede virkemidlene er sletting av studielån, skattefordeler (finnmarksfradraget og lavere skatt på alminnelig inntekt), tillegg i barnetrygd og gratis barnehage. Oppsummert er fordelene følgende:
• Finnmarksfradraget (skatt) 45 000 kroner
• Lavere skatt på alminnelig inntekt for personer (18,5 prosent, mot 22 prosent i resten av landet)
• Flat sats for gjeldsslette av utdanningslån på 60 000 kroner per år ved avsluttet utdanning
• 20 000 kroner i ekstra avskriving av utdanningslån for kvalifiserte grunnskolelærere
• Ekstra barnetrygd på 6 144 kroner i året per barn fra 0-17 år
• Gratis barnehage
• Fritak for el-avgift for husholdninger og offentlig forvaltning
• Fritak fra arbeidsgiveravgift

I tillegg har vi har særskilte tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge over rammetilskuddet. Her får kommunene i Finnmark mest per innbygger. Regjeringen har også særskilte distriktspolitiske ordninger for næringslivet, der fylkene i Nord-Norge får en relativt stor andel.
I regjeringens nordområdestrategi, som ble lagt fram i fjor, peker regjeringen ut retningen for videre politikk og prioriteringer for å bygge lokalsamfunn og ivareta Norges kjerneinteresser i nord. Nord-Norge skal ha livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo, og som bidrar til sikkerhet og beredskap. Gode samfunn skaper muligheter for enkeltmennesker og bidrar til norsk motstandskraft, beredskap og sikkerhet. Strategien legger grunnlaget for arbeidet i årene fremover.
Når det gjelder statlige arbeidsplasser, så er Arbeiderpartiet opptatt av disse skal fordeles rettferdig mellom by og land, og at nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, med mindre helt åpenbare grunner tilsier noe annet.
Regjeringen har felles retningslinjer for statlig lokaliseringspolitikk. Retningslinjene skal bidra til å skape robuste arbeidsmarkeder i hele landet. Retningslinjene brukes blant annet ved opprettelsen av statlige arbeidsplasser.
Når nye statlige arbeidsplasser skal opprettes skal det alltid vurderes å legge disse til mindre sentrale kommuner, det vil si kommuner i sentralitetsklasse 3 til 6. Ved omlokalisering eller utvidelse av virksomheter skal flytting og vekst i hovedsak skje utenfor Oslo-området dersom virksomheten har regional struktur.
I veiledningen til retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser står det også tydelig at Finnmark bør vurderes når alternative steder skal foreslås: «Lokalisering i Nord-Noreg, og særleg i Finnmark, bør bli vurdert.»
Det er regjeringens ansvar i fellesskap å følge disse retningslinjene, og med det sørge for at Finnmark kontinuerlig blir vurdert ved opprettelse av nye statlige arbeidsplasser.