Spørsmål

Marthe Hammer (SV): Hva vil finansministeren gjøre for å forhindre den skattetilpasningen vi nå ser at oppdrettsselskaper gjør for å unngå å betale grunnrenteskatt på havbruk?

Begrunnelse

Grunnrenteskatten på havbruk ble innført for at selskaper som tjener store verdier på våre felles naturressurser skal bidra mer til fellesskapet. Det mener SV er rett og rimelig, og var på høy tid.
DN har i en rekke saker den siste måneden pekt på hvordan flere oppdrettsselskaper gjennom skattetilpasninger i stor grad omgår grunnrenteskatt på havbruk, bl.a. gjennom å opprette flere mindre selskaper, selge varer og tjenester med fortjeneste mellom selskapene, tappe selskapet som er pliktig til å betale grunnrenteskatt på havbruk for overskudd og dermed fjerne skattegrunnlaget. Dette dokumenteres også i en masteroppgave fra NHH som har undersøkt oppdrettskonsernenes skattetilpasninger til grunnrenteskatten på havbruk i 18 av de største havbrukskonsernene i Norge i perioden 2021–2024. Ifølge oppgaven har alle de analyserte selskapene foretatt slik omorganisering, og de første begynte planleggingen bare uker at skatten ble annonsert.
Et annet problem med grunnrenteskatten på havbruk er bunnfradraget. Det var ment å skjerme de mindre selskapene, men gir i realiteten de store insentiver til å dele seg opp i mindre selskaper og unngå skatten. Bunnfradraget ble innført til tross for faglige advarsler om at slike tilpasninger ville skje.
SV er bekymret for at skattetilpasninger bidrar til å uthule skattegrunnlaget, gi fordeler til de store aktørene som har ressurser til å tilpasse seg og undergrave tilliten til skattesystemet vårt. Jeg vil derfor vite hva finansministeren gjør for å unngå dette.

Svar

Jens Stoltenberg: Formålet med grunnrenteskatt på havbruk er at en del av avkastningen som er skapt i sjøfasen av produksjonen, skal tilfalle fellesskapet. En velfungerende grunnrenteskatt forutsetter at inntekter og kostnader verdsettes, allokeres og tidfestes riktig. Oppdrettsselskapene er ansvarlig for riktig verdsettelse når de utarbeider skattegrunnlaget i skattemeldingen for det foregående inntektsåret.
På inntektssiden kan prisrådet for havbruk sette skatteavregningspriser (normpriser) til bruk i skattefastsettingen. Formålet er å unngå at fisken verdsettes under markedspris for å redusere skatt, og samtidig redusere de administrative kostnadene for de skattepliktige og skattemyndighetene. Normpriser motvirker overskuddsflytting fra den delen av virksomheten som betaler grunnrenteskatt, til virksomhet som kun betaler alminnelig skatt, og er derfor hovedregelen i alle grunnrenteskattene. Tall rapportert fra de grunnrenteskattepliktige til prisrådet for havbruk viser at interne salg i gjennomsnitt prises betydelig lavere enn salg til uavhengige kjøpere. Selv mindre reduksjoner i prisen vil ha stor betydning for skatteprovenyet. Normpriser er derfor et viktig virkemiddel for å sikre rett og rettferdig grunnrenteskatt.
Det er ingen tilsvarende normering av kostnader som er fradragsberettigede i grunnrenteskatten. Flere havbruksselskaper har omorganisert sin virksomhet for å skille grunnrenteskattepliktig virksomhet fra annen virksomhet, og selger varer/tjenester internt mellom selskapene i konsernet. Riktig grunnrenteskatt forutsetter da at interne transaksjoner verdsettes som om avtalene var inngått mellom uavhengige parter. Skatteetaten har betydelig erfaring med internprising og konserninterne transaksjoner. Dette er et prioritert område i Skatteetaten, men slike saker kan ta tid å avklare. Etaten kan endre uriktig skattefastsetting i fem år etter inntektsåret. For selskap som eventuelt får endret internprisingen, betyr det at endelig grunnrenteskatt for 2023 og 2024 først vil være klar på et senere tidspunkt. Også andre problemstillinger enn internprising kan være gjenstand for ulike tolkninger, og eventuelt gi grunnlag for endringer av fastsatt grunnrenteinntekt.
Det gis et bunnfradrag i grunnrenteinntekten slik at kun overskudd over 70 mill. kroner ilegges grunnrenteskatt. Bunnfradraget kan kun komme til fradrag én gang på konsernnivå. Det innebærer at dersom det er flere grunnrenteskattepliktige selskap i samme konsern, må de fordele bunnfradraget mellom seg. I reglene om grunnrenteskatt for havbruk er det en særskilt konserndefinisjon som er videre enn i de alminnelige skattereglene, nettopp for å forebygge tilpasninger og urettmessig utnyttelse av ordningen med bunnfradrag.
Havbruksnæringen, Skatteetaten og prisrådet må sammen bidra til at betalt skatt blir riktig. Samtidig er det en kjerneoppgave for Finansdepartementet å kontinuerlig gjennomgå, utvikle og forvalte regelverket om skatt, med sikte på å blant annet tette eventuelle skattehull og motvirke uønskede skattetilpasninger. Det er ikke uvanlig at særlig nye skatter reiser tolkningsspørsmål mv. som må avklares enten gjennom Skatteetatens praksis eller justeringer i regelverket. Det vises for eksempel til høringen om avgrensing av fratrekk for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten for havbruk. Høringen er nå avsluttet og vil følges opp av regjeringen på vanlig vis.