Spørsmål

Reidar Sand (SV): Etter SV sitt budsjettgjennomslag har Regjeringa lansert eit kart over grå areal. Kartet gir kommunane eit betre verktøy for arealplanlegging, men vil åleine ikkje stanse nedbygginga av natur.
Kva andre verkemidlar vurderer regjeringa for å gi kommunane insentiv til å prioritere gjenbruk av grå areal, og korleis vil regjeringa sikre at kommunar som vernar natur ikkje taper økonomisk på dette?

Begrunnelse

Ifølge Miljødirektoratet ligg berre 12 prosent av planlagde næringsareal i allereie utbygde områder, mens det er planlagt over 15 000 nye næringsareal i Norge, nær halvparten i skog. Samtidig blir norsk natur bygga ned i eit alarmerande tempo, og Norge er langt unna målet om å verne 30 prosent av naturen innan 2030.
Samtidig veit me at det er krise i kommuneøkonomien rundt om i landet, og at utbygging ofte framstår som nødvendig for å sikre inntekter. Ekspert på miljø- og forvaltningsrett, Nikolai Winge, har uttalt til NRK at økonomiske insentiv for gjenbruk av grå areal er avgjerande dersom kommunane sin arealpraksis faktisk skal endrast.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg mener vi må bli bedre i Norge til å konsentrere ny bebyggelse til områder som allerede er bebygd, fremfor å bygge ned mer natur og jordbruksjord. Vi må begrense tap av natur og utslipp av klimagasser, og bedre bruk av grå arealer er viktig i denne sammenheng. Blant annet vil bruk av grå arealer i sentrumsområder og rundt knutepunkter bidra til mer arealeffektivitet, begrense transportbehovet og legge til rette for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Samtidig er jeg opptatt av at fortetting og transformasjon ikke må gå på bekostning av viktige kulturmiljøverdier i den eksisterende bebyggelsen. Fortsatt bruk og ombruk av eksisterende bygninger kan bidra til å gi steder identitet og særpreg, og dermed være en ressurs i bærekraftig by- og stedsutvikling.
For å få styrt ny bebyggelse til grå arealer, trengs det å ta grep. Det er fremdeles slik at det ofte lønner seg for utbyggere å legge sine prosjekter til naturarealer fremfor å fortette eller transformere grå arealer. Som en start har vi fått laget et kart over grå arealer. Kartet har blitt til i et samarbeid mellom Miljødirektoratet, Kartverket, SSB og NIBIO. Kartet over grå arealer kan brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget i planlegging, men for å få økt nytteverdi bør kartet analyseres videre sammen med andre kartdata kombinert med lokal kunnskap. Både kommuner og private kan bruke kartet til å finne grå arealer som kan passe for nye byggeprosjekter. Det blir nå vurdert hvordan kartet kan videreutvikles, og jeg har et ønske om å gjøre dette kartet så nyttig som mulig for brukerne.
Klima- og miljødepartementet har også gitt oppdrag i sin rammeavtale om klima- og miljøkunnskap om å utrede virkemidler for å begrense nedbygging av natur. I dette arbeidet skal det foreslås metoder for kartlegging av potensial for bedre utnyttelse av bebygde arealer, som kan ligge til grunn for ulike aktørers vurderinger. I utredningen skal det også legges frem forslag til hvordan myndighetene kan legge til rette for en forbedret utnyttelse av slike arealer.
Regjeringen har i Nasjonale føringer om regional og kommunal planlegging og i Statlige planretningslinjer for areal og mobilitet gitt føringer til kommunene om å fortette og transformere allerede bebygde områder fremfor å bygge ned natur og jordbruksarealer. Utvikling bør skje på allerede utbygde, grå arealer, og kommunene oppfordres til å prioritere dette i planleggingen. Flere steder i retningslinjene understrekes det at fortetting skal eller bør vurderes før nye arealer tas i bruk.
Ved vern av områder som nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat etter naturmangfoldloven beskytter vi verdifull natur blant annet mot å bygges ned. Staten bidrar til lokal verdiskaping i kommuner med store verneområder. Dette skjer blant annet gjennom støtte til besøkssentre, tilskudd til verdiskaping basert på naturarv, tiltak for besøksforvaltning, kurs for reiselivsbedrifter og gjennom lokale stillinger som verneområdeforvaltere og naturoppsyn. Miljødirektoratet har utviklet merkevaren Norges nasjonalparker med tilhørende besøksstrategier. Dette bidrar til tettere samarbeid mellom forvaltningsmyndighetene, kommunene, og andre berørte interesser. De siste årene har vi styrket verneområdeforvaltningen, blant annet med ekstra midler som de lokale verneområdestyrene kan benytte fritt, og nye stillinger som verneområdeforvaltere. I år oppretter vi seks nye stillinger som skal jobbe med informasjon i verneområder med mye ferdsel og i villreinområder. Dette vil bidra til bedre beskyttelse av sårbare områder og arter, og samtidig gi arbeidsplasser lokalt.