Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1488 (2025-2026)

Innlevert: 06.02.2026
Sendt: 06.02.2026
Besvart: 12.02.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Vil finansministeren ta grep for at Tolletaten avslutter sitt samarbeid med selskapet Palantir?   

Begrunnelse

Det amerikanske teknologiselskapet Palantir har bygd seg opp på overvåkningssystemer og kontrakter med amerikansk og andre militære. Palantir muliggjør eksempelvis massedeportasjoner uten lov og dom i USA gjennom et system som masseovervåker den amerikanske befolkningen, samtidig er den Israelske okkupasjonsmakten er storkunde og mye av teknologien er brukt for å vedlikeholde og eskalere opp overvåkning, okkupasjon og krigsforbrytelser av IDF mot palestinere.
Palantir har møtt mye internasjonal motbør for sin bedriftsmodell og bruk av data og kunstig intelligens. Tolletaten har over flere år samarbeidet med Palantir, som har utviklet programvare som bl.a. overvåker varer som går inn og ut av Norge. Tolletaten utvidet i 2025 samarbeidet med Palantir. Politiet har på sin side avsluttet sitt samarbeid med Palantir.
Som det kommer frem i Morgenbladet 9. april 2025 har dataene fra Tolletaten som analyseres på Palantir-plattformen tidligere vært lagret på en server hos Tolletaten selv, i Norge, men flyttes over i en skytjeneste, til amerikanskeide datamaskiner. Det er svært kontroversielt når amerikanske selskaper gis større mulighet til å overgi sensitive data til amerikanske myndigheter, andre myndigheter eller andre selskaper.
I dag er det noen få store selskaper som kontrollerer store deler av den digitale infrastrukturen, disse er tett knyttet opp til Donald Trump og hans regime, som søker makt og innflytelse på illiberale og antidemokratiske måter. Det må være en kjerneoppgave for Norge å nå sikre demokratisk kontroll over både digital infrastruktur og data, herunder bør ikke norske offentlige myndigheter samarbeide med selskaper som ikke kan garantere for dette.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Jeg legger til grunn at alle Finansdepartementets underliggende virksomheter følger de til enhver tid gjeldende regelverk for anskaffelser, samt løpende gjør grundige risiko- og sikkerhetsvurderinger knyttet til eksterne leverandører av programvare og informasjonssystemer. Ved indikasjon på at dette ikke er tilfelle vil departementet gå i dialog med virksomheten. I ytterste konsekvens kan departementet instruere underliggende virksomhet om å avslutte samarbeidet med en leverandør.

Tolletaten inngikk avtale med Palantir i 2017 etter en offentlig utlyst konkurranse i EØS-markedet. Bakgrunnen var behov for å modernisere aldrende datasystemer, samt å forbedre systemstøtten på kontrollområdet. Konkurransen ble gjennomført iht. lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Alle leverandører som deltok i konkurransen, baserte i stor grad sine tilbud på programvare fra amerikanske teknologileverandører.

Tolletaten bruker programvare fra Palantir til å behandle informasjon om varestrømmer inn og ut av Norge. Denne informasjonen benyttes som grunnlag for Tolletatens arbeid med å gjennomføre målrettet og effektiv kontroll av den grensekryssende vareførselen. Dette innebærer å vurdere risiko for om inn- og utførsel av varer etterlever regelverk, og til å avdekke bevisst ulovlig import og organisert kriminalitet. I tillegg brukes programvaren til å levere data til SSB over statistikk for Norges utenrikshandel. Palantir leverer selve programvaren som benyttes til analyseformål, men det er Tolletaten selv som gjennomfører analysene ved bruk av programvaren, og som samler inn dataene gjennom de tollbehandlingssystemer som etaten har utviklet. Tolletaten har ansvar for at behandling av de innsamlede data til analyseformål er i samsvar med det rettslige grunnlaget for behandlingen.

Fra sommeren 2025 har Tolletaten benyttet Palantir sin programvare gjennom en såkalt skytjeneste. Selve driften av Tolletatens løsning (Treff-systemet), inkludert lagring av data, foregår i eksterne datasentre hos en av de store skyleverandørene på det internasjonale markedet. De tre største her er Microsoft, Amazon Web Services og Google, og det er én av disse tre som har ansvar for driften av de fysiske datamaskinene som Tolletatens løsning og Palantirs programvare opererer på. Datasentrene er lokalisert i Norden. Tolletatens data er kryptert både under lagring og ved transitt (for eksempel når data flyttes mellom datamaskiner i det eksterne datasenteret).

Det er Tolletaten som administrerer krypteringsnøklene for å tilgjengeliggjøre data. Palantir har ikke tilgang til disse krypteringsnøklene. Det betyr at verken Palantir eller skyleverandøren har tilgang til Tolletatens data. Skyleverandøren har heller ikke kjennskap til hvem som er Palantir sine kunder på skyplattformen. I enkelte tilfeller, som i situasjoner hvor det oppstår tekniske feil i løsningene, vil Tolletaten kunne gi enkelte tekniske utviklere hos Palantir (innen EØS-området) tilganger i Tolletatens løsninger. Slike tilganger er strengt regulert, begrenset i tid og omfang. I tillegg benytter Tolletaten bistand fra Palantir til teknisk utvikling av Tolletatens løsning. Dette skjer under Tolletatens styring og kontroll.

Tolletaten har gjennomført omfattende risiko- og sårbarhetsvurderinger og personvernkonsekvensvurderinger iht. personvernforordningen, for å forsikre seg om at data ikke kan komme på avveie. Tolletaten vurderer at sikringsmekanismene mot data på avveie i Palantir sin programvare og skyløsningen er solide. Sikringstiltakene vurderes som mer solide i skytjenesten enn om programvaren skulle vært håndtert i Tolletatens egne datasentre. Tolletaten har også vurdert scenarier hvor amerikanske myndigheter skulle kreve at Palantir utleverer Tolletatens data. Vurderingene tilsier at Palantir har tekniske, organisatoriske og rettslige tiltak på plass som gjør en slik utlevering lite sannsynlig. Det foreligger med andre ord en rekke hindre som hver for seg vil kunne stoppe slik utlevering.