Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Havforskningsinstituttet lanserte 5.2 “Ressursoversikt 2026” som gir status for fiskebestandene i norske havområder. Hovedbildet er dramatisk. Antall tonn fisk er halvert siden 2013. Jeg er bekymret for at deler av årsaken kan være svikt i norsk fiskeriforvaltning, i form av overbeskatning, fiskekvoter som er satt høyere enn faglige anbefalinger og manglende kunnskap om sammenhengene i økosystemet.
Mener statsråden at overbeskatning og svikt i fiskeriforvaltningen er en del av årsaken til bestandsnedgangen?

Begrunnelse

Ressursoversikt 2026 har kartlagt 46 bestander i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, herunder makrell, skrei, hyse, sei, sild og lodde. I rapportens sammendrag står det blant annet at:

"For flere bestander er fisketrykket vesentlig høyere enn det nivået som gir maksimalt langtidsutbytte, og fisketrykket må senkes for å få en bærekraftig og optimal utnyttelse av ressursene."

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg er glad for at Havforskningsinstituttet nå har tatt opp igjen praksisen med å gi ut en ressursoversikt. Rapporten har en tidsserie som strekker seg tilbake til år 2000 og viser at det spesielt har vært en nedgang i pelagisk fisk, mens mengden bunnfisk har vært mer stabil totalt sett. Nedgang i samlet bestandsstørrelse fra 2013 skyldes i stor grad nedgang i rekruttering til store og viktige bestander som makrell og nordøstarktisk torsk. Disse bestandene var på et historisk høyt nivå rundt 2013, men er, som andre bestander, gjenstand for naturlige svingninger. Rekruttering er en biologisk egenskap og ikke noe forvaltningen kan regulere. Svak rekruttering på tvers av flere bestander er derimot et tegn på et økosystem i endring. Slike endringer kan komme av blant annet sammenfallende naturlige svingninger og klimaendringer. Rapporten peker også på at tilgangen til dyreplankton, som er mat til fisken, er lavere enn normalt. Dette er biologiske faktorer som naturligvis påvirker fiskebestandene.
Ingen fiskebestand lever isolert fra økosystemet og andre bestander. De konkurrerer om samme føde, både plankton og fisk. I tillegg blir både fiskebestandene og næringstilgangen påvirket av klimaendringer. For å ta hensyn til de ulike faktorene som påvirker våre marine ressurser, har man i større grad tatt i bruk en økosystembasert forvaltning.
Jeg vil understreke at forvaltningen i stor grad har fulgt forskernes råd. For noen bestander har det blitt satt for høye kvoter sett i sammenheng med at økosystemer er i endring. Et vesentlig poeng er imidlertid at mange av bestandene fortsatt er innenfor rammene av bærekraftig høsting. Dagens situasjon understreker derfor viktigheten av en fortsatt kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning.
Vi kommer dessuten ikke unna at Norge deler opptil 90 prosent av fiskeriressursene vi høster med andre land. En av utfordringene har vært mangel på omforente avtaler om forvaltning og fordeling av de store pelagiske bestandene, som makrell, kolmule og norsk vårgytende sild. Dette har ført til et høyt fiskepress. Det er kommet på plass avtaler som har bidratt til å ta ned fiskepresset på flere av de viktigste pelagiske bestandene. Det er samtidig slik at fiske på delte bestander også skjer i farvann utenfor norsk jurisdiksjon. Stortinget informeres om disse forhandlingene i form av en årlig stortingsmelding, hvor de enkelte forhandlingsprosessene er grundig beskrevet. For regjeringen er det en prioritert oppgave å få til omforente fordelingsavtaler som vil bidra til at forvaltningen av delte bestander skal være innenfor langsiktige bærekraftige rammer, samtidig som norske interesser ivaretas.