Spørsmål

Seher Aydar (R): Vil regjeringen ta initiativ til å styrke det nasjonale arbeidet med PMDD ved å sikre kompetanse om PMDD hos helsesykepleiere i videregående skole og ved helsestasjoner for ungdom, inkludere PMDD i psykisk helsehjelp og andre lavterskeltilbud, sørge for tydelig omtale av PMDD på Helse Norge.no i tråd med NOU 2023:5 inntil egen diagnosekode er på plass, og se PMDD og andre syklusrelaterte lidelser i sammenheng med sykefravær som del av arbeidet for å styrke kunnskapen om kvinnehelse i arbeidslivet?

Begrunnelse

Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en alvorlig, kronisk, syklusrelatert lidelse som rammer 1–5 prosent av kvinner i fertil alder, tilsvarende opptil 60 000 personer i Norge. PMDD skiller seg klart fra vanlig PMS og kan gi alvorlige psykiske symptomer som dyp depresjon, angst, sinneutbrudd, tap av emosjonell kontroll og selvmordstanker.
En svensk studie publisert i JAMA Network Open viser betydelig økt risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk blant kvinner med PMDD. Tilstanden er dermed både en kvinnehelseutfordring og relevant for selvmordsforebygging. PMDD er anerkjent som diagnose i ICD-11 og DSM-5, men Norge mangler fortsatt egen diagnosekode. Dette vanskeliggjør registrering, utvikling av behandlingstilbud og sikring av likeverdig helsehjelp. Mørketall kan derfor antas som følge av manglende statistikk.
Informasjonen om PMDD på HelseNorge.no er i dag mangelfull. Ifølge PMDD Norge og NOU 2023:5 Den store forskjellen omtales premenstruelle plager hovedsakelig under PMS, uten tydelig skille mot PMDD. Manglende kunnskap og retningslinjer i helsetjenesten fører til tilfeldig og ofte utilstrekkelig hjelp, også for unge jenter. Samtidig tilbys utredning og behandling i det private mot betaling, noe som bidrar til et klassedelt helsetilbud. Til tross for anbefalingene i NOU 2023:5 har kvinner med PMDD fortsatt ikke et forutsigbart og likeverdig offentlig tilbud.

Svar

Jan Christian Vestre: Det er et stort behov for mer kunnskap om kvinners helse gjennom hele livsløpet. Derfor jobber regjeringen målrettet for å redusere kunnskapshull, implementere ny kunnskap og å øke helsekompetansen i befolkningen. Regjeringens kvinnehelsestrategi, som følger opp NOU 2023:5 Den store forskjellen, rammer inn arbeidet.
Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en alvorlig form for PMS. PMDD kan, som representanten også beskriver, gi betydelige plager med konsekvenser for skole, arbeid og livskvalitet. I følge PMDD Norge kan symptomene debutere når som helst i fertil alder, men diagnosen blir, ifølge pasientorganisasjonen, vanligvis stilt når man er mellom 30 og 40 år. Det er derfor viktig med kvalitetssikret og kunnskapsbasert helseinformasjon til jenter og kvinner i fertil alder.
For å svare på representantens spørsmål har jeg bedt om innspill fra Helsedirektoratet. Direktoratet viser til at ung.no og Helsenorge har informasjon om PMS og PMDD. På Helsenorge finner innbyggerne kvalitetssikret informasjon og har tilgang til digitale selvbetjeningsløsninger. På Helsenorge er det, som kjent, en dedikert side for kvinnehelse – Kvinnehelse - Helsenorge – med informasjon, råd og verktøy om ulike helsesituasjoner. Helsedirektoratet vil vurdere om det er behov for mer informasjon om PMDD på Helsenorge. Denne siden skal kontinuerlig oppdateres og være en viktig kunnskapskilde.
Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er et viktig tilbud for unge. Når skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom avdekker plager og utfordringer som ikke kan følges opp i disse tjenestene, er det viktig at de henviser videre.
Alle med symptomer på PMS og PMDD bør kontakte egen fastlege for hjelp og eventuell henvisning til andre deler av helse- og omsorgstjenestene, herunder spesialisthelsetjenesten.
PMDD er omtalt i metodebok.no, som er en portal for metodebøker, veiledere og prosedyrer. som forvaltes av de fire regionale helseforetakene, og i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL).
Som representanten er kjent med pågår det nå et arbeid med overgang til det nye kodeverket, ICD-11, i norsk helsetjeneste. I ICD-11 er det en egen kode for PMDD som blant annet vil gi bedre oversikt over forekomst av PMDD.
Regjeringen har startet arbeidet med en ny og spisset handlingsplan for forebygging av selvmord, og jeg vil vurdere hvordan kunnskap om PMDD kan inngå.
Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller, redusere sykefraværet og sørge for at færre faller ut av arbeidslivet. Kvinnehelse og kvinnearbeidshelse står sentralt i denne satsingen. I 2026 skal vi jobbe for at allmennlegetjenesten er rigget for å bidra til å redusere antall sykemeldinger, gi raskere avklaringer, flere graderte sykemeldinger og tett tverrfaglig oppfølging. Arbeidslivet skal fremme helse og mestring. Regjeringen vil følge opp kvinnearbeidshelseutvalget (NOU 2025: 5), og sammen med partene i arbeidslivet styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.