Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Hvordan vurderer statsråden virkningen av femårig lærerutdanning når det gjelder kompetanseheving, rekruttering til læreryrket og tilgangen på kvalifiserte lærere i skolen, og vil statsråden på denne bakgrunn vurdere om det er behov for endringer eller en omlegging av dagens modell for lærerutdanning?

Begrunnelse

Utvidelsen av lærerutdanningen fra treårig bachelor til femårig master ble innført med mål om å styrke lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, samt å øke attraktiviteten til læreryrket og kvaliteten i skolen. Samtidig har grunnskolen og videregående opplæring over tid hatt vedvarende utfordringer knyttet til rekruttering til læreryrket, gjennomføring i lærerutdanningene og mangel på kvalifiserte lærere.
Flere rapporter, samt utviklingen i søkertall og frafall, kan tyde på at reformen ikke fullt ut har hatt den tilsiktede effekten, og at utvidelsen også kan ha bidratt til en høyere terskel for å velge lærerutdanning. På denne bakgrunn er det relevant å få statsrådens helhetlige vurdering av reformens virkninger, herunder om dagens modell for lærerutdanning er hensiktsmessig.

Svar

Sigrun Aasland: Lærerutdanning ligger under mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
Det er svært gledelig at vi i høst hadde 20 prosent flere som startet på en grunnskolelærerutdanning enn året før. Det er imidlertid riktig som representanten skriver, at vi mangler kvalifiserte lærere flere steder i landet. Dette er noe regjeringen jobber målrettet for å løse.
Masterutdanning for grunnskolelærere ble innført i 2017. Da hadde grunnskole-/allmennlærerutdanningen vært fireårig siden 1992. Dette ble gjort på bakgrunn av evalueringer og forskning som pekte på fordelene ved å løfte grunnskolelærerutdanning til masternivå for å sørge for at lærerne fikk dypere kompetanse, spesielt i fagene de skal undervise i. De fleste lærere i videregående skole har lenge hatt utdanning på hovedfags-/masternivå.
Vi jobber kontinuerlig med å styrke og forbedre lærerutdanningen. Evalueringen av lærerutdanningen i 2024 konkluderte med at utdanningen fungerer godt, men kan bli bedre blant annet på skole-hjem samarbeid, på å forstå og håndtere mangfoldet av elever læreren vil møte i skolen og ikke minst på mer og bedre praksis.
På bakgrunn av dette sendte kunnskapsministeren og jeg i april 2025 et brev til lærestedene der vi oppfordret dem til å tenke nytt om dette, og om hvordan lærerutdanningen enda bedre kan møte samfunnets behov. Flere har tatt utfordringen, og eksempelvis utvikler Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tre nye utdanningsløp med nye tilnærminger til praksis, faglig bredde og innslag av praktisk-estetiske fag.
Regjeringen har også satt inn en rekke tiltak for å møte kompetansebehovene i skolen. Vi har sammen med de mest sentrale partene i utdanningssektorene utarbeidet en rekrutteringsstrategi som handler om å få flere søkere til lærerutdanningene, og at flere lærere skal bli i yrket. Vi har skapt flere veier inn i læreryrket og sørget for at ansatte i skolen kan få stipend for å ta en lærerutdanning.
Når det gjelder gjennomføring er lærerutdanningene blant studiene med høyest andel studenter som gjennomfører på normert tid. Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 har siden den ble startet i 2017, holdt seg stabil med en gjennomføringsgrad på over 60 prosent. På grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 har gjennomføringsgraden økt de siste årene, og i 2024 var den oppe på over 60 prosent. Også på lektorutdanningene har det vært en stabil økning i gjennomføring på normert tid siden 2022.
Antall årsverk utført av lærere som oppfyller kompetansekravet for tilsetting har økt. Antallet har de siste fem årene ligget på et høyere nivå enn årene før og det er nå over 4 000 flere årsverk utført av kvalifiserte enn for 10 år siden. De siste årene har det også vært en tydelig økning i andelen lærere som har fordypning i norsk, matematikk og engelsk. Det er bra, det viser at det går riktig vei og at vi får flere og bedre kvalifiserte lærere inn i klasserommene.
Nå er vi i en rammeplanprosess der målet er å gi større faglig frihet og ansvar til universitetene og høyskolene, ved at vi går fra elleve til to rammeplaner for lærerutdanning. Målet med denne prosessen er å tilrettelegge bedre for at institusjonene kan utvikle kvaliteten i norsk lærerutdanning og samtidig gi mer fleksibilitet til å videreutvikle sine tilbud. Lærerutdanningene består av høyt kompetente fagmiljøer som er godt rustet til å utvikle lærerutdanning som sikrer kvalitet og nyskapning, i nært samarbeid med barnehage- og skolesektor.
Vi trenger ulike lærerutdanninger som utdanner lærere med solid faglig kompetanse og praktisk erfaring som gjør lærerne godt forberedt på den hverdagen som møter dem i barnehagen og i klasserommene. Det vil jeg fortsette å arbeide for.