Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Kva har statsråden konkret gjort for å betre tilbodet til menneske med alvorlege rus og psykiske lidingar eitt år etter at Riksrevisjonen gav si sterkaste kritikk av ROP tilbodet, og korleis meiner statsråden at tiltaka som er sette i verk møter dei manglane Riksrevisjonen peika på?

Begrunnelse

Den 6. februar 2025 la Riksrevisjonen fram Dokument 3:5 (2024–2025) om helse og velferdstenester til personar med samtidig rusmiddelliding og psykisk liding (ROP).
Riksrevisjonen nytta då si mest alvorlege kritikkform – «sterkt kritikkverdig» – mot fleire departement, mellom anna Helse og omsorgsdepartementet. Riksrevisjonen slo fast at helsetenesta ikkje har gjort nok for å tilpassa tilbodet til denne pasientgruppa, og at manglande samhandling, kapasitet og heilskap fører til at mange ikkje får den hjelpa dei treng.
Saka har vore behandla i Stortinget, og statsråden har gjort greie for overordna mål og planar. Samstundes opplever eg at det framleis er uklart kva konkrete endringar som faktisk er gjennomførte for ROP pasientar i praksis.
Mange melder om for tidleg utskriving, redusert tilgang på døgnbehandling og manglande samanheng i oppfølginga.
Eitt år etter Riksrevisjonen si sterkaste kritikk er det difor nødvendig å få ei tydeleg oversikt over kva som er gjort, kva som eventuelt er endra, og korleis statsråden meiner dette svarar på dei alvorlege funna Riksrevisjonen dokumenterte.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har tatt Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser (ROP) på største alvor og regjeringen har lagt fram viktige styringsdokumenter for helsesektoren som gir føringer for tjenestetilbudet til denne pasientgruppen. Tilbudet til ROP-pasienter er et av innsatsområdene i Opptrappingsplanen for psykisk helse (Meld. St 23 (2023-2024)) og gruppen er også prioritert i Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet (Meld. St. 5 (2024–2025)). Vi skal over en tiårsperiode, gjennom opptrappingsplanen, gjennomføre en betydelig opptrapping av bevilgningene til psykisk helsefeltet. Jeg viser også til mitt svar av 02. februar d.å. på representant Hauans spørsmål nr. 1288, som også langt på vei besvarer og supplerer de spørsmål som representanten reiser her.

Behov for tverrsektoriell innsats
Riksrevisjonen retter ikke bare kritikk mot helsesektoren, men også mot andre velferdsområder som bolig og arbeid. Dårlig samhandling og sammenheng mellom tjenester, tjenestenivåer og tjenestetilbud pekes på som medvirkende årsak til svikt i oppfølgingen av personer med ROP-lidelser. Som en direkte oppfølging av Riksrevisjonens rapport har vi i 2026 initiert et tverrsektorielt samarbeid om ROP-pasienter (Bolig- og tjenestetilbud), der både Husbanken og Arbeids- og velferdsdirektoratet skal delta. Formålet er at personer med ROP-lidelser i større grad skal motta sammenhengende helsetjenester, tilbud om bolig og arbeidsinkluderende tiltak gjennom forpliktende samarbeid og tett oppfølging innad og mellom tjenestenivåer og sektorer.

Tjenesteutvikling
Regjeringen har også tatt konkret grep for å styrke tjenestetilbudet til pasienter med ROP- lidelser. I 2025 ble de regionale helseforetakene bedt om å følge opp Riksrevisjonens hovedfunn og legge til rette for at behandlingstilbudet i psykisk helsevern i større grad blir innrettet slik at ROP-lidelser blir avdekket og behandlet. Vi har også gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å øke døgnkapasiteten i tråd med framskrevet behov. Det er særlig behov for å øke døgnkapasiteten for de med alvorlig psykisk lidelse. Vi har styrket sikkerhetspsykiatrien med øremerkede midler i flere omganger de siste årene. Senest i budsjettforliket ble det bevilget ytterligere 100 mill. kroner til ekstra døgntilbud.
Det pågår også tjenesteutvikling i alle helseregioner med ambulante tjenester for å forebygge innleggelser, bruk av tvang, og for å bidra til bedre kvalitet i pasientforløp. Over flere år har det vært en betydelig satsing på oppsøkende behandlingsteam som ACT, FACT og FACT ung og i dag finnes om lag 85 slike team og 14 team er i forprosjekt. I 2026 har Helsedirektoratet fått i oppdrag å vurdere hvordan det i større grad kan stimuleres til etablering av flere ACT- FACT- og FACT ung-team. De skal også vurdere hva som kan være gode løsninger for å få til gode, integrerte tilbud og god samhandling for personer med langvarige og sammensatte lidelser der det ikke lykkes å etablere, eller ikke er grunnlag for ACT-, FACT- og FACT Ung team.
Pasientgruppen har en overdødelighet sammenlignet med den generelle befolkningen. Derfor har vi også laget en handlingsplan for å heve levealderen hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Den nye handlingsplanen mot overdoser som vi la fram i 2025 er også viktig grep overfor for personer med ROP-lidelser.
Utvalget som skal utrede fremtidens rusmiddel- og avhengighetsbehandling (Rusbehandlingsutvalget) ble oppnevnt i statsråd 24. juni 2025. Tjenestetilbudet til ROP-pasienter er en sentral del av utvalgets mandat. Utvalget skal levere sin NOU innen 1. mai 2027.

Bolig og oppfølging i bolig
En stabil trygg bolig er viktig for at personer med ulike problemer kan nyttiggjøre seg helse- og velferdstjenester. Ansvaret for boligområdet ligger til KDD og midlertidige botilbud til AID, men også helse- og omsorgstjenestene i kommunene har en rolle ved å yte ambulante og tilpassede helse- og omsorgstjenester i bolig. Vi vil også utrede bemannede botilbud, med tjenester fra begge nivåer, i tillegg til å bre ut oppsøkende tverrfaglige behandlingsteam.
KDD har bedt Husbanken om å kartlegge tilbud, bruk og erfaringer med botilbudet til ROP-pasienter i 2026. Dette oppdraget korresponderer godt med den tverrsektorielle innsatsen rettet mot ROP-pasienter nevnt over. Vi har og gitt de regionale helseforetakene, sammen med kommunene i opptaksområdet, i oppdrag å vurdere behovet for å etablere ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud for utskrivningsklare pasienter. Det vil kunne bidra til bedre samarbeid, og frigjøre kapasitet til døgnbehandling i sykehus.

Arbeid og helse
Nav forvalter en rekke statlige arbeidsmarkedstiltak. Riksrevisjonen løfter frem Individuell jobbstøtte (IPS) som er spesifikt rettet mot personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som mottar behandling i helse- og omsorgstjenesten. Metoden har vist seg å ha god effekt på arbeidsdeltakelse og helse. IPS forutsetter en samtidig involvering av helse- og omsorgstjenestene og Nav. For å sikre en effektiv og hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling for tilbudene, er det utviklet felles faglige anbefalinger for IPS. Min ambisjon er å videreføre det viktige arbeidet med IPS og andre tiltak for bedre helse og økt arbeidsinkludering, i tråd med Opptrappingsplanen for psykisk helse og Stortingsmelding nr. 33 - En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, i dialog med AID-min.

Samhandling og koordinering mm.
Riksrevisjonen påpeker at det kan være uklarhet i ansvarsfordeling mellom spesialist-helsetjenesten og kommunene når det gjelder behandling, og oppfølging av personer med ROP-lidelser. Aktørene skal sørge for at tjenester gis sammenhengende og koordinert der det er behov for det. Det betyr blant annet at de må følge de Nasjonale faglige retningslinjer, pasientforløp og etterleve forskrift om utskrivningsklare pasienter, som blant annet regulerer samhandling om, og videre oppfølging av utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Ett av flere virkemidler for å få til mer sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester for pasienter med store og sammensatte behov, er de 19 helsefellesskapene. Regjeringen og KS har fornyet avtalen og videreført at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddellidelser skal være en prioritert gruppe. Gjennom Opptrappingsplanen vil i planperioden utrede ulike modeller for samhandling og vurdere hvordan helsefellesskapene bedre kan settes i stand til å understøtte ønsket utvikling innen psykisk helsefeltet. Et viktig grep på overordnet nivå er Helsereformutvalget, som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge.
Det er i dag en rekke koordinatorordninger som også skal bidra til bedre samhandling og sikre at pasienter får det tjenestetilbudet de har behov for, når de har behov for det. Koordineringsordningene er pekt på som et område som skal gjennomgås ifm. Nasjonal helse- og samhandlingsplan, men det er et potensial for økt bruk av koordinator og samhandlingsingsverktøyet individuell plan (IP) for målgruppen. I oppfølging av Forebyggings- og behandlingsreformen vil vi bidra til bedre bruk av koordinator for personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. I tillegg vil jeg be Helsedirektoratet vurdere hvordan det kan tilrettelegges for å sikre bedre kommunikasjon om pasienter med langvarig og sammensatte tjenestebehov, herunder ROP pasienter.