Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Korleis vil statsråden sikra at ordninga med fritt val av behandlingsstad faktisk fungerer i praksis for ruspasientar, når fleire aktørar melder at økonomiske omsyn i sjukehusa i realiteten avgrensar pasienten sitt val?

Begrunnelse

I helsetalen i januar uttalte statsråden at han ønskjer å styrkja ordninga med fritt val av behandlingsstad. Dette er ei viktig pasientrett, særleg for ruspasientar som ofte har samansette behov og avgrensa moglegheit til å kjempa for eigne rettar.

Samstundes melder fleire aktørar innan rus og psykisk helse at ordninga ikkje fungerer slik ho er meint. Det blir peika på at når pasientar ønskjer behandling utanfor eige sjukehusområde, utløyser dette interfakturering mellom sjukehusområda, noko som skapar sterke økonomiske insentiv. Vurderingseiningane ved fleire sjukehus skal etter det som blir meldt ha klare føringar som i praksis styrer pasientar bort frå ideelle aktørar i andre delar av regionen.

Dette reiser spørsmål om fritt val av behandlingsstad i realiteten berre eksisterer på papiret. Når statsråden no har varsla ei styrking av ordninga, er det derfor viktig å få klarlagt kva konkrete grep som skal sikra at pasienten sitt val faktisk blir respektert i møte med økonomiske og administrative omsyn.

Svar

Jan Christian Vestre: Fritt sykehusvalg også kalt Velg behandlingssted, er en viktig pasientrettighet som ble innført i 2001 under Arbeidetpartiet. Dette er rettighet jeg mener det er for få som kjenner til og at muligheten for å velge behandlingssted må bli mer tilgjengelig og enklere å benytte. Jeg varslet derfor i helsetalen i januar at vi skal styrke denne ordningen og jeg vil komme tilbake til hvordan i løpet av dette halvåret.
Utgangspunktet og den klare hovedregel er at spesialisthelsetjenesten skal prioritere pasienter likt uavhengig av bosted. Formålet med retten til valg av behandlingssted er særlig å sikre valgfrihet og medbestemmelse for pasienten, og å bidra til lik tilgang på helsetjenester. Videre er formålet å bidra til bedre utnyttelse av ressurser og kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Ordningen gir pasienter rett til å velge mellom behandlingssteder i hele landet som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak.
Pasienters rett til valg av behandlingssted innebærer ikke en plikt, verken for helseforetaket eller helseforetakets eier, til å bygge ut tjenestetilbudet ved bestemte helseforetak. De regionale helseforetakene skal sørge for et tilbud til regionens innbyggere, men står fritt med hensyn til hvordan tilbudet skal organiseres, så lenge det er et forsvarlig tilbud med tilstrekkelig kapasitet. Jeg signaliserte i helsetalen 2026 at sykehusene i større grad må bidra til å sikre at det er en reell valgfrihet i ordningen. Det er jeg også tydelig på i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene og i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet.
Helseforetak kan som hovedregel ikke avvise henvisninger fra andre regioner, med mindre helseforetaket risikerer ikke å kunne oppfylle sitt sørge-for-ansvar overfor befolkningen i egen helseregion, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. For å kunne bruke dette unntaket må helseforetaket sannsynliggjøre at det står i fare for ikke å kunne oppfylle sin forpliktelse til å vurdere henvisningen/yte helsehjelp innen fristen til pasienter fra egen region, hvis det tar imot den aktuelle pasienten. Når behandlingsstedet avviser en henvisning, skal henvisningen returneres til henvisende instans umiddelbart.
Det er bare adgang til å avvise pasienter frem til pasienten er registrert på venteliste, jf. forskrift om ventelisteregistrering med merknader. Ved å sette en pasient på ventelisten forplikter behandlingsstedet seg til å yte den helsehjelpen vedkommende er henvist for. Et behandlingssted må derfor avgjøre om det har kapasitet til å behandle pasienten før en pasient som benytter rett til valg av behandlingssted settes på ventelisten. Avgjørelsen må treffes straks etter at behandlingsstedet har mottatt henvisningen.
Pasienter som er bosatt innenfor opptaksområde til et helseforetak og som behandles ved et annet helseforetak betegnes som gjestepasienter. Kostnader for pasienter som er behandlet ved helseforetak eller avtaleinstitusjoner i en annen region, dekkes av helseforetaket som dekker pasientbehandlingen innenfor pasientens bostedsregion.
I oppdragsdokumentet ber jeg de regionale helseforetakene sikre at fritt sykehusvalg er en reell mulighet for pasientene. Det betyr blant annet at sykehusene og behandlingssteder med avtale må sørge for å oppdatere ventetidene på «Velg behandlingssted» på Helsenorge.no i tråd med veileder for fastsetting av forventede ventetider på «Velg behandlingssted».
Jeg har gitt Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene, sammen med Folkehelseinstituttet, i oppdrag å sikre at fritt sykehusvalg/Velg behandlingssted er en reell mulighet for pasientene, der de kan velge mellom offentlige sykehus og ideelle og private tilbydere som har avtale med det offentlige. I dette arbeidet skal det prioriteres bedre informasjon på Helsenorge.no, bedre brukervennlighet og funksjonalitet, og flere valgmuligheter. Fristen for oppdraget er 1. mai. Etter dette vil jeg komme tilbake med mer konkrete tiltak til hvordan fritt sykehus/Velg behandlingssted blir et reelt alternativ for pasientene og at vi alle som innbyggere er godt kjent med denne muligheten. I tillegg bruker departementet blant annet oppfølgingsmøtene med de regionale helseforetakene til å følge opp og understreke behovet for jevnlig oppdatering.
Det er ikke, og skal heller ikke være, andre regler for pasienter som henvises til rusbehandling enn for andre pasienter i spesialisthelsetjenesten. Vurderingsenhetene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) vurderer rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten etter henvisning. Dersom en slik rett til behandling innvilges, har pasienter i TSB rett til valg av behandlingssted – på lik linje med andre pasienter. Oppdraget til Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene skal bidra til at denne retten blir bedre kjent og benyttet.
Jeg viser også til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede ny pasient- og brukerrettighetslov Pasient- og brukerrettighetslovutvalget - regjeringen.no. Målet er en lov som er lettere for pasienter, brukere, pårørende og fagfolk å forstå, og samtidig bidrar til likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester.