Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Kan statsråden klargjøre om de økte midlene på post 22, slik Stortinget har bevilget dem, også kan benyttes til nødvendige justeringer av bemanning i eksisterende avtaler med private og ideelle barnevernstiltak, når dette er nødvendig for å sikre forsvarlig drift og et trygt tilbud både for barn og ansatte, og videre om statsråden ser at justering av eksisterende avtaler kan være et kostnadseffektivt tiltak fremfor økt bruk av enkeltkjøp?

Begrunnelse

Private og ideelle institusjoner som leverer barnevernsinstitusjonsplasser rapporterer om en endring i behovsbildet hos ungdommene, med økende forekomst av rusproblematikk, psykiske vansker, trusler, vold og rømming. Nattevakter som er alene på jobb beskriver økt utrygghet, og flere institusjoner dokumenterer et betydelig antall uønskede hendelser, inkludert vold, knivtrusler og selvskading. For å opprettholde forsvarlighet må bemanningen i noen tilfeller justeres. I dialog med Bufdir avvises det at statsbudsjettets økte rammer skal brukes til justering av eksisterende avtaler.  
I tildelingsbrevet fra Barne- og familiedepartementet til Bufdir for 2026 fremgår det at økte midler under kap. 855 post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, skal brukes til å dekke flere enkeltkjøp, økte priser på enkeltkjøp og forventede høyere utgifter til rammeavtaler.
Samtidig rapporterer flere privat ideelle institusjoner at Bufdir avviser å justere eksisterende garantikjøps- og driftsavtaler, selv når endrede behov hos ungdommene krever økt bemanning for å ivareta forsvarlighet og sikkerhet. Denne problemstillingen ble Stortinget, og statsråden, oppmerksom på i fjor ved behandling av statsbudsjett 2026. Det vises til flertallsmerknad (Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti) fra Familie- og kulturkomiteen.

Svar

Lene Vågslid: Barnevernsinstitusjonene skal være trygge hjem for dem som bor der, og trygge arbeidsplasser for dem som jobber der. Det er en grunnleggende forutsetning for Bufdirs arbeid med og styring av institusjonsbarnevernet.
Samtidig som dette ivaretas, skal Bufdir prioritere ivaretakelse av bistandsplikten, bedre kostnadskontroll og effektiv ressursbruk, slik det framgår av styringssignalene fra departementet. Bufdir skal inngå avtaler om kjøp av institusjonsplasser på faglig grunnlag, for å sikre gode og tilpassede tilbud til barna samtidig som vi bruker fellesskapets midler på en best mulig måte. Innenfor tildelte midler kan Bufdir inngå nye og justere eksisterende rammeavtaler og gjøre enkeltkjøp slik de vurderer det mest hensiktsmessig, der hensynet til behov for fleksibilitet i tilbudet ved endringer i aktivitet også ivaretas. Departementet legger til grunn at Bufdir ivaretar dette i arbeidet med utvikling av kapasitet i institusjonsbarnevernet og i dialogen med leverandørene.
For å ivareta bistandsplikten og sikre et forsvarlig tilbud til barna som trenger det, er bevilgningen til kap. 855, post 22 Kjøp av private barnevernstjenester økt med 534 mill. kroner i 2026. Økningen er begrunnet med et anslått behov for å gjøre flere enkeltkjøp, økte priser på enkeltkjøp og forventede høyere utgifter til rammeavtaler. I budsjettet for 2026 er det ikke lagt inn en satsing på ytterligere oppbygging av grunnkapasiteten, som består av statlige plasser og rammeavtaler med garanti, eller på en generell økning i kvaliteten på eksisterende kapasitet. Bevilgningen er basert på anslått utvikling i antall barn i institusjon og dagens gjennomsnittlige priser på kjøp fra private leverandører.
Forutsetningene for Stortingets bevilgningsvedtak er ikke i seg selv til hinder for at Bufdir kan inngå eller styrke rammeavtaler fremfor å gjøre enkeltkjøp dersom Bufdir på faglig grunnlag vurderer at det vil være mer kostnadseffektivt. I denne vurderingen må Bufdir imidlertid ta høyde for bl.a. realistiske anslag på kapasitetsutnyttelse, fleksibilitet ved endringer i regionenes behov og eventuelle pukkelkostnader som vil kunne oppstå.