Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvem som har ansvar for å ivareta barnet i situasjoner der slike bagatelliseres eller ikke tas på alvor av helsepersonell?

Begrunnelse

Helsepersonell har meldeplikt til barnevernstjenesten etter helsepersonelloven §33 når det foreligger alvorlig bekymring for et barns omsorgs- eller livssituasjon. Denne plikten gjelder også når et barn selv gir uttrykk for å ha vært utsatt for overgrep.
I tilfeller der barn som er plassert på barnevernsinstitusjon, forteller helsesøster eller annet helsepersonell om overgrep som angivelig skjer på institusjonen, oppstår det imidlertid en særlig utfordrende situasjon. Barnevernstjenesten har da både ansvar for barnets plassering og ofte et tilsyns- eller arbeidsgiveransvar knyttet til institusjonen og de ansatte som eventuelt anklages.
I slike situasjoner er det avgjørende at barnets behov for beskyttelse og oppfølging faktisk blir ivaretatt, også der institusjonen selv er gjenstand for anklager. Manglende tydelighet om ansvar alternative varslingslinjer og uavhengig oppfølging kan medføre at alvorlige forhold ikke avdekkes eller blir liggende ubehandlet, med risiko for at barnet blir stående uten reell beskyttelse.

Svar

Lene Vågslid: Barn som bor i barnevernsinstitusjon skal gis god omsorg og beskyttelse, og saker om overgrep skjedd i institusjon, er dypt alvorlige og skal følges opp. Etter mitt syn er det ikke uklart hvem som har ansvaret for å ivareta barn som bor på barnevernsinstitusjon, eller hvem som har ansvaret for å føre tilsyn og kontroll.
Hovedoppgaven til den kommunale barnevernstjenesten er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. For å kunne følge opp dette ansvaret er barnevernstjenesten avhengig av at ansatte i offentlige tjenester og helsepersonell melder fra ved alvorlig bekymring for barn. Ansatte i offentlige tjenester og helsepersonell har derfor en lovbestemt plikt til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten blant annet dersom det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernsloven § 13-2 og helsepersonelloven § 33. Når barnevernstjenesten mottar opplysninger om at et barn som bor i en barnevernsinstitusjon ikke får forsvarlig omsorg og behandling, må barnevernstjenesten følge opp dette.
Barnevernstjenesten har imidlertid verken tilsynsansvar eller arbeidsgiveransvar for ansatte i statlige eller private institusjoner.
Det statlige barnevernet har ansvaret for etablering og drift av barnevernsinstitusjoner, jf. barnevernsloven § 16-3. Bufetats ansvar innebærer blant annet at Bufetat har plikt til å bistå kommunene gjennom å tilby en forsvarlig og egnet plass i institusjon når en kommune ber om det. Bufetat ivaretar dette ansvaret gjennom en kombinasjon av etablering og drift av statlige institusjoner og ved kjøp av plasser fra private leverandører. Arbeidsgiveransvaret ligger hos henholdsvis Bufetat og de som driver private institusjoner.
Alle barn som bor på en barnevernsinstitusjon skal gis forsvarlig omsorg og beskyttelse under hele oppholdet, jf. barnevernsloven § 10-1. Både den enkelte barnevernsinstitusjonen og Bufetat har ansvar for dette. I barnevernsloven er det dessuten gitt nærmere regler om institusjonenes ansvar og plikter, og om rettighetene til barn på institusjon. Det er også fastsatt flere forskrifter med utfyllende bestemmelser. I tillegg har barnevernstjenesten i kommunen der barnet hører hjemme, et klart ansvar for å følge opp barn i barnevernsinstitusjon. Dette er regulert blant annet i barnevernsloven kapittel 8 og forskrift om barnevernstjenestens oppfølging av barn på barnevernsinstitusjon.
Ansvaret for å føre tilsyn ligger hos statsforvalteren og Statens helsetilsyn, jf. kapittel 17 i barnevernsloven. Hovedformålet med tilsynet er å bidra til å styrke kvaliteten i barnevernet og til at barnevernsmyndighetene ivaretar barn og foreldres rettssikkerhet og yter forsvarlige tjenester og tiltak. Tilsynsansvaret omfatter både den kommunale barnevernstjenesten, barnevernsinstitusjonene og Bufetat. Det er fastsatt en egen forskrift med nærmere bestemmelser om tilsynet med barnevernsinstitusjoner (tilsynsforskriften). Det er presisert i denne forskriften at tilsynet blant annet omfatter å føre kontroll med at institusjonene gir det enkelte barn forsvarlig omsorg og behandling, og at statsforvalteren ved utøvelse av tilsynet skal ha oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet. Som en del av tilsynet skal statsforvalteren føre regelmessig stedlig tilsyn med alle institusjoner. Ved det stedlige tilsynet skal statsforvalteren kontakte det enkelte barnet og gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon om tilsynet. Alle barn kan når som helst kontakte statsforvalteren, og statsforvalteren behandler alle henvendelser både fra barn og foreldre.
Det er dessuten presisert i forskriften at dersom statsforvalteren får kunnskap om hendelser som innebærer fare for liv eller helse, skal dette snarest mulig følges opp. Det samme gjelder dersom statsforvalteren blir kjent med forhold som tilsier at barn ikke gis forsvarlig omsorg og behandling.