Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Hva gjør regjeringen for å forebygge, avdekke og straffeforfølge kjærlighetssvindel og økonomisk vold, og er noen av de nevnte tiltakene i bakgrunnen for spørsmålet vurdert eller på vei?

Begrunnelse

Søndag kunne vi lese i media om en kvinne som nylig tok sitt eget liv etter å ha blitt svindlet for alt hun eide, og om etterlatte som sitter igjen med sorg, fortvilelse og mange spørsmål om hvordan svindelen kunne pågå i flere år uten å bli stoppet.

Offeret har vært i kontakt med politiet flere ganger om utnyttingen, men de henla saken. Henleggelsen begrunnes med at en etterforskning ville vært svært omfattende når bedrageriene har skjedd fra utlandet av personer uten kjent identitet.

Politiet peker på at de i noen tilfeller vil gjenoppta henlagte saker hvis de kan sees i sammenheng med andre saker, eller ved at politiet får opplysninger om gjerningspersonen.

På samme måte som i saker med vold i nære relasjoner kan skam og tabu, sammen med tilknytningen og følelse av avhengighet til gjerningspersonen, påvirke offerets terskel for å fortelle. Bankene sitter derfor på en nøkkelrolle i å fange opp aktiviteter som kan tyde på svindel, og se mønstre.

Svarene fra politi og bank i den aktuelle saken gir imidlertid lite grunn til optimisme for at lignende saker vil bli stanset tidsnok i fremtiden, og viser behovet for en kraftinnsats for å sikre at god hjelp finnes når det trengs.

Flere eksempler på økonomisk vold har vist at enkelte banker avviser saker som er henlagt av politiet, selv om beviskravet skal være lavere i sivile saker. Og at ofrene har vanskeligheter med å hevde sin rett.

Skal vi forebygge at omfanget av svindel får så forferdelige konsekvenser som i den aktuelle saken, må antagelig flere tiltak på plass. For eksempel strengere krav til bankene om å beskytte kunder som utsettes for svindel, at politiet sikres kapasitet og kompetanse til å avdekke og iretteføre alvorlig svindel og å utvide den frie rettshjelpen til å også gjelde svindel og økonomisk vold.

Svar

Astri Aas-Hansen: Digital kjærlighetssvindel og bedrageri er en kriminalitet i vekst og de økonomiske tapene for ofrene kan være store. Å bli utsatt for kjærlighetssvindel kan være en enorm psykisk belastning og mange lar være å anmelde til politiet fordi de føler skam og selvbebreidelse. Kampen mot denne formen for økonomisk kriminalitet er derfor en høyt prioritert oppgave for regjeringen.
Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, som regjeringen la frem i 2024, er et godt og viktig utgangspunkt for å styrke innsatsen på dette området. Meldingen trekker blant annet frem økt forekomst av bedragerier som en særskilt utfordring. For å møte denne utfordringen bevilget regjeringen 15 millioner kroner i statsbudsjettet 2024 til etableringen en nasjonal bedragerienhet på Gjøvik. Enheten åpnet i 2025 og gir mulighet for å kunne avdekke modus og bakmenn herunder å se saker i sammenheng og identifisere bedragerilovbrudd som rammer innbyggere på tvers av politidistrikter og/eller som har internasjonale forgreininger. Enheten har også fokus på effektiv og strukturert bedrageribekjempelse blant annet ved å iverksette forebyggende tiltak i samarbeid med banker og andre aktører i næringslivet. Innsatsen ved enheten skal også bidra til å styrke etterforskningen av bedragerier som er organisert og systematisk utført. Regjeringen arbeider for en mer kunnskapsbasert politikkutvikling for å stoppe profittmotivert kriminalitet. Enheten skal derfor også legge til rette for innspill til departementet vedrørende forslag til regelverksendringer som kan gjøre det enklere både å forebygge og forfølge digitale bedragerier.
Videre er det er etablert enklere løsninger for å anmelde digitale bedragerier på politiet.no, og det er etablert arbeidsgrupper for å forbedre informasjonsdeling mellom banker, Finanstilsynet, Datatilsynet og politiet for å stanse transaksjoner raskere.
Det skal påpekes at det er utfordrende for politiet å etterforske digitale bedragerier herunder kjærlighetssvindel. Gjerningspersonene opererer ofte fra land utenfor Norge og Europa hvilket gjør det utfordrende å spore og sikre bevis da gjerningspersonene benytter avansert teknologi for å skjule sin identitet.
Ett av hovedbudskapene i stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet er at bekjempelse av økonomisk kriminalitet må gjøres i fellesskap. Når det gjelder kjærlighetssvindel spesielt er det viktig at banker, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter sammen med enkeltpersoner lærer å gjenkjenne mønstrene og de mellommenneskelige og manipulerende dynamikkene som kjennetegner denne type kriminalitet. Et godt samarbeid mellom alle berørte aktører legger grunnlaget for at vi lykkes i å forebygge denne kriminaliteten.