Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hva er status for arbeidet med å iverksette sikkerhetsloven, hvilke tiltak er iverksatt for å intensivere arbeidet med å kartlegge verdier, hvilke frister er satt for å sluttføre arbeidet, og hvilken rolle har nasjonal sikkerhetsrådgiver i dette arbeidet?

Begrunnelse

Viser til artikkel i Dagens Næringsliv 6. februar 2026. I artikkelen fremkommer det fortsatt ikke er avklart hva som skal beskyttes, selv om det er seks år siden sikkerhetsloven tredde i kraft. Formålet med sikkerhetsloven var blant annet å ivareta grunnleggende nasjonale funksjoner mot blant annet spionasje og sikre bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor. DNs gjennomgang viser at det er store forskjeller mellom departementene. Mange private selskaper venter fortsatt på svar for om deres virksomhet underlegges loven eller ikke. Dette er krevende for den enkelte virksomhet, men det er også svært alvorlig av hensyn til landets sikkerhet.

Riksrevisjonen har kritisert regjeringens manglende implementering av sikkerhetsloven. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvilke tiltak som ble iverksatt etter Riksrevisjonens kritikk. Jeg merker meg at statssekretær i Justisdepartementet uttaler at regjeringen har «iverksatt flere tiltak og intensivert arbeidet med å kartlegge verdier både innenfor og utenfor sikkerhetsloven.» Hva dette innebærer, utdypes imidlertid ikke.

Svar

Astri Aas-Hansen: Det vises til spørsmål fra representanten Mari Holm Lønseth til statsministeren som han har bedt meg svare på.
Sikring av kritisk infrastruktur og kritiske verdier og virksomheter er høyt prioritert for regjeringen. Arbeidet har blitt intensivert de siste årene, i takt med endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Sikkerhetsloven er et viktig virkemiddel i dette arbeidet, men langt fra det eneste. Sektorregelverket innenfor energiforsyning, elektronisk kommunikasjon og transport har strenge krav til sikkerhet. Regjeringen vurderer kontinuerlig hvordan vi kan styrke dette arbeidet ytterligere. I budsjettet for 2026 er det satt av over 400 mill. for å sikre den digitale infrastrukturen, og nye krav om bedre reparasjonsberedskap i strømnettet er på høring.
Alle norske virksomheter bør ha oversikt over sine verdier og sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå selv om de ikke er underlagt sikkerhetsloven. Arbeidet etter sikkerhetsloven med å underlegge virksomheter og peke ut skjermingsverdige verdier er en kontinuerlig prosess. Verdiene, truslene og sårbarhetene, og med det også risikoen, forandrer seg blant annet med det sikkerhetspolitiske bildet og endringer i samfunnet for øvrig.
Den nasjonale verdikartleggingen vil derfor aldri ende opp i en statisk liste over objekter og infrastrukturer. Det kan være verdier som er utpekt i dag, som ikke har behov for skjerming i morgen, og det må vurderes og revurderes om det er de riktige verdiene som er utpekt over tid.
For å sikre ytterligere fremdrift i arbeidet med verdikartlegging er regjeringen i gang med å forenkle arbeidsprosessene og begrepsapparatet knyttet til sikkerhetsloven. Dette innebærer blant annet å utnytte mulighetsrommet i sikkerhetsloven for å gjennomføre raskere prosesser for å sikre våre viktigste verdier.
Arbeidet med oppfølging av sikkerhetsloven involverer hele regjeringen. Vi samarbeider også tett med aktuelle virksomheter.