Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Vinterkulden og krafteksport gjør at vannmagasinene tappes. NVE uttaler at de ikke er bekymret for kraftmangel.
Er de og statsråden bekymret for strømprisene, spesielt næringslivet risikerer å betale, og hvilke prisintervaller operer regjeringen med basert på vær og eksportutviklingen framover?

Begrunnelse

Det er interessant å vite hvor høy prisene potensielt forventes å kunne bli, samt hva statsråden forventer den vil bli framover. I alle prisregioner.

Svar

Terje Aasland: NVE vurderer kraftsituasjonen som normal og er ikke bekymret for at det skal bli knapphet på kraft denne vinteren. Dette er en faglig vurdering som jeg legger til grunn.

De siste ukene har fyllingsgraden blitt redusert i hele landet. Hittil i 2026 har vi også sett lavere temperaturer enn normalt. Vinterkulden bidrar til økt oppvarmingsbehov, noe som medfører både økt strømforbruk og høy kraftproduksjon. Dette er imidlertid normalt for årstiden. Samtidig er det på denne tiden av året begrenset hva som kommer av nytt tilsig til magasinene. Nettopp derfor er det vi i årets kaldeste periode tar i bruk reservene fra magasinene for å sikre balansen mellom produksjon og forbruk.

Det høye forbruket bidrar til økte strømpriser og gir kraftprodusentene insentiver til å produsere mer. Alternativet, å spare vannet i magasinene, ville ha medført ytterligere prisstigning. De fremtidige prisene påvirkes av flere forhold, blant annet værutsikter, temperaturer og markedsutviklingen i nabolandene. Også i Europa driver lave temperaturer opp etterspørselen. Fyllingsgraden i Midt- og Nord Norge er for tiden høyere enn i Sør Norge, men også her har kulden gjort seg gjeldende. Perioder med lav vindkraftproduksjon har bidratt til at kraftprisene i de nordligste områdene har ligget over nivåene i 2025.

Husholdningene vil bli skjermet for de høyeste strømprisene gjennom strømstøtten eller Norgespris. Næringslivet kan inngå fastprisavtaler for økt forutsigbarhet. I januar kunne næringslivet i NO1, NO2 og NO5 inngå treårig fastprisavtale med flat profil på respektive 65, 70 og 61 øre/kWh.