Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden sikre at familievernet fortsatt er en landsdekkende og tilgjengelig lovpålagt tjeneste, og hvordan vil regjeringen sørge for at kontorene har tilstrekkelig kapasitet til å møte behovene i familier med økende kompleksitet og konfliktnivå?

Begrunnelse

Familievernet er en statlig, lovpålagt og forebyggende tjeneste som skal være tilgjengelig for alle familier i hele landet. Tjenesten består av både statlige og ideelle kontorer, der Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) driver 10 av landets 42 kontorer og utgjør om lag en tredel av tilbudet. De ideelle kontorene leverer samme tjenester som de statlige og mottar årlige tilskudd gjennom driftsavtaler, i tråd med to-spor-systemet som også gjelder for ideelle sykehus.
De siste årene har familievernet fått redusert kapasitet som følge av manglende kompensasjon for pris- og lønnsvekst, økte pensjonskostnader og høyere driftsutgifter. Dette har ført til færre terapeuter og dermed færre familier som får hjelp, til tross for at utfordringene familiene står i blir mer komplekse. Konsekvensene merkes særlig for barn, og utfordringene risikerer å flytte seg til barnevern, psykisk helsevern og krisesentre – med betydelig høyere kostnader for både familiene og samfunnet.
Situasjonen er særlig alvorlig i distriktene. Flere kontorer er nå så små at de står i fare for ikke å kunne levere et forsvarlig tilbud. Reisetid på over to timer gjør at familier, og særlig barn, i praksis ikke bruker tjenesten. Dette gjelder blant annet kontorene på Otta, Ål og Mosjøen, som dekker store geografiske områder med svært få terapeutårsverk. NOU 2019:20 anbefaler minimum fire fagpersoner per kontor for å sikre forsvarlig drift og trygghet i krevende saker. I dag har enkelte kontorer kun én fagperson på jobb, noe som gjør det umulig å gjennomføre konfliktfylte meklinger og andre lovpålagte oppgaver.
Familievernet er en liten tjeneste, og selv små budsjettøkninger gir stor effekt. Et terapeutårsverk koster om lag én million kroner og når rundt 600 enkeltpersoner i året. En styrking av kapasiteten vil derfor gi betydelig forebyggende gevinst og redusere presset på andre deler av hjelpeapparatet.

Svar

Lene Vågslid: Familievernet er en liten tjeneste som favner bredt. I 2024 fikk over 50 000 familier et tilbud i familievernet. Familievernet gjør en viktig jobb for å forebygge og avhjelpe relasjonelle vansker i familiene og styrke oppvekstsvilkårene til barn.

Familievernet er en prioritert tjeneste for regjeringen. I 2026 har familievernet fått om lag 760 mill. kroner over statsbudsjettet. Denne regjeringen har pris- og lønnsjustert bevilgningen til familievernet på lik linje med andre poster i statsbudsjettet.
Det er mange som ønsker hjelp av familievernet, og flere steder i landet er det kapasitetsutfordringer. Årsakene til dette er sammensatte. Bufdir har iblant annet pekt på at flere tar kontakt med familievernet eller blir vist dit fra andre tjenester, og at tjenesten håndterer mer komplekse saker. Pågangen merkes særlig på kontorene i de store byene, og har ført til at tjenesten har prioritert lovpålagt mekling og familier med hjemmeboende barn under 18 år i de kliniske sakene.

Familievernet er en relativt liten tjeneste, med rundt 570 ansatte i henhold til tall fra SSB. Til sammenligning var det i 2024 18 500 ansatte i barnevernstjenesten. At tjenesten er liten, med et bredt mandat og mange lovpålagte oppgaver, bidrar til at den har lite å «gå på» når den møter økende etterspørsel. Departementet arbeider med flere tiltak for å sikre god ressursutnyttelse i familievernet. Dette er sentralt både for å sikre et likeverdig tilbud og for å ha bedre kapasitet til å håndtere de komplekse sakene.

Departementet arbeider blant annet med ny lov om familievernet. Her ses det på familievernets formål, målgruppe og oppgaver. Den nye loven vil blant annet kunne bidra til å sikre at familievernet skal kunne arbeide effektivt og utnytte ressursene på en samfunnsnyttig måte. Familievernets fagsystem skal moderniseres. Dette skal blant annet sikre en mer effektiv tjeneste.

Familievernet skal være tilstrekkelig tilgjengelig slik at familier i hele landet kan få hjelp der. Dette er også presisert i årets tildelingsbrev for Bufdir. I tildelingsbrevet til Bufdir for 2025 ba departementet Bufdir sikre sikre at alle familievernkontor har en faglig forsvarlig minimumsbemanning. Bufdir fulgte opp dette gjennom disponeringsbrev til Bufetat for 2025 hvor det fremgår:

«For å sikre likeverdige tjenester skal alle familievernkontor ha en faglig forsvarlig minimumsbemanning. Basert på anbefalingene i NOU 2019:20 En styrket familietjeneste skal familievernkontorene ha en minimumsbemanning på 4 årsverk. Unntak er utekontor, og avdelingskontorer som er tilknyttet større fagmiljøer gjennom et hovedkontor. Regionene skal innrette budsjettfordelingen slik at familievernkontorene har en forsvarlig minimumsbemanning, samt følge opp at kontorene har en forsvarlig bemanning.»

Bufdir og Bufetat arbeider kontinuerlig for å sikre befolkningen et best mulig tilbud som både er tilgjengelig og har høy kvalitet. I dette arbeidet må flere hensyn balanseres, blant annet krav til forsvarlig minimumsbemanning og store variasjoner i pågangen mellom ulike deler av landet. I de store byene og tettbygde områdene er etterspørselen høy, noe som ofte fører til lange ventelister for å få time ved familievernkontoret. På mindre steder kan ventelistene være korte, og mange familievernkontor tilbyr et godt og variert tjenestetilbud. Samtidig må også disse kontorene ha en minimumsbemanning som sikrer et tilstrekkelig og robust fagmiljø.

Bufdir og Bufetat vurderer og avveier disse hensynene fortløpende, slik at befolkningen får gode og forsvarlige tjenester, uavhengig av hvor i landet de bor.