Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1527 (2025-2026)

Innlevert: 09.02.2026
Sendt: 09.02.2026
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 13.02.2026 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Surrogati er forbudt i Norge, men norske borgere kjøper det andre steder. Dette bygger på global ulikhet: rike bestiller, fattige føder. Surrogati er et marked i vekst. Men det finnes ingen oversikt over hvor mange som benytter seg av dette. Klassekampen har hatt en rekke saker om Colombia som er en del av denne økningen. Stadig flere norske par drar dit for å få barn med surrogati i andre land.
Hvor mange surrogatbarn kommer til Norge hvert år?

Begrunnelse

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Jeg har forståelse for ønsket om å etablere en familie med barn, men det er viktig å være oppmerksom på risikoen forbundet med bruk av surrogati i utlandet.

Surrogati er ikke tillatt i Norge, og norsk rett har ikke særskilte regler om fastsettelse av foreldreskap etter bruk av surrogati i utlandet. Dette betyr at de generelle reglene for etablering av foreldreskap etter barneloven og adopsjonsloven gjelder.

Det foreligger ingen statistikk over antall barn født av surrogatmor i utlandet som kommer til Norge hvert år. Måten barn blir til på er ikke gjenstand for registrering verken ved etablering av foreldreskap eller ved registrering i Folkeregisteret. En eventuell slik registrering av en gruppe av barn vil være vanskelig å gjennomføre, og reiser en rekke problemstillinger av praktisk og prinsipiell art.

Tall fra saksbehandlingen i Bufdir kan bidra til å belyse spørsmålet om omfang. Bufdir har opplyst om at Bufetat i 2025 mottok 39 søknader om stebarnsadopsjon av barn født av surrogatmor i utlandet. I disse sakene er den ene ektefellen eller samboeren rettslig forelder etter barneloven. I tillegg mottok etaten færre enn fem søknader om adopsjon av barn født av surrogatmor der ingen av søkerne (ektepar/samboerpar/enslig) var rettslig forelder til barnet etter barneloven. Dette gir imidlertid ikke en fullstendig oversikt over antallet barn født av surrogatmor i utlandet, som kommer til Norge. Eksempelvis har vi i dag ikke oversikt over antall enslige menn som har benyttet seg av surrogati i utlandet og fått farskap etablert etter norsk rett ved erklæring eller endring.