Spørsmål

Bjørn Arild Gram (Sp): Hvordan vurderer statsråden muligheten til å forenkle regelverket rundt Skattefunn, f.eks. ved at prosjekter under en terskelverdi på f.eks. 500 000 kroner kan attesteres av regnskapsfører? 

Begrunnelse

Det er viktig å ha god kontroll med bruken av offentlige midler generelt og folks skattepenger spesielt. Dette tilsier at det bør være et riktig nivå av kontrolltiltak ut fra risiko. Mange små og mellomstore bedrifter opplever at kostnadene til revisor i forbindelse med deltakelse i Skattefunn-ordningen er uforholdsmessig høye, særlig for mindre prosjekter. Dette er uheldig opp mot å sikre deltakelse og gevinstrealisering for Skattefunn-ordningen for bedrifter av alle størrelser. På den annen side er det viktig å beskytte Skattefunn-ordningen mot misbruk. Jeg ber statsråden vurdere om det kan være hensiktsmessig med enkelte forenklingtiltak innenfor Skattefunn-ordningen for mindre prosjekter innenfor rammen av at tiltaks- og kontrollnivået skal være risikobasert.

Svar

Jens Stoltenberg: Stortingsrepresentant Grams spørsmål refererer til «prosjekter under en terskelverdi på f.eks. 500 000 kroner». Dette kan forstås som enten prosjekter der fradragsgrunnlaget ikke overstiger 500 000 kroner per inntektsår eller prosjekter der fradraget i skatt ikke overstiger 500 000 kroner per inntektsår. Jeg legger til grunn at det sentrale er om det bør gjøres forenklinger i Skattefunn-regelverket, for eksempel ved å oppheve kravet om revisorattestasjon for mindre prosjekter.
Skattefunn-ordningen skal være en enkel og ubyråkratisk ordning for næringslivet. Formålet er å øke næringslivets FoU-investeringer. Skattefunn er derfor utformet som en rettighetsbasert ordning. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i skatteloven §§ 16-40 flg., gir selskapet rett til et direktefradrag i skatt. Hvis direktefradraget overstiger fastsatt skatt hos støttemottaker, utbetales det overskytende beløpet i forbindelse med skatteoppgjøret. Dette gjelder om lag 80 pst. av samlet Skattefunn-støtte.
Forvaltningen av Skattefunn-ordningen er delt. Det er Norges forskningsråd som godkjenner søknader, mens det er Skatteetaten som kontrollerer og utbetaler støtten. Sammen med retten til direkte utbetaling for selskaper som ikke har et skattemessig overskudd, gjør den delte forvaltningen at Skattefunn-ordningen er attraktiv, men også sårbar for misbruk. Dette viser også erfaringene fra Skatteetaten og Økokrim, som over tid har avdekket flere grove tilfeller med systematisk misbruk av Skattefunn.
Dagens regelverk setter som ett av vilkårene at kostnadene det kreves fradrag for, må attesteres av revisor, jf. forskrift til skatteloven § 16-40-6 første ledd. Kravet om revisorattestasjon ble innført sammen med ordningen i 2002. Dette bidrar til å motvirke misbruk av ordningen og å redusere kontrollbehovet til Skatteetaten.
Det er, som stortingsrepresentant Gram fremhever, gode grunner for å vurdere om ordningen kan forenkles, for eksempel for prosjekter under en viss terskelverdi. Ordningen vil da kunne oppleves mer tilgjengelig, også for små foretak. Jeg vil likevel peke på at hensynet til en enkel ordning med lavest mulig administrative kostnader må veies opp mot hensynet til å forhindre misbruk og uønskede tilpasninger. I lys av risikoen for feil og misbruk av Skattefunn-ordningen, mener jeg det er tungtveiende argumenter for å stille krav om at revisor skal attestere kostnadene i fradragsgrunnlaget. Et slikt krav kan effektivt bidra til å motvirke misbruk og redusere Skatteetatens administrative byrder ved kontroll.
Forenklinger av skattesystemet er en viktig del av mitt løpende arbeid. Jeg vil derfor ta med meg innspillet om forenklinger for Skattefunn-prosjekter under en viss terskelverdi i dette arbeidet.