Spørsmål

Abid Raja (V): Mener statsråden det er rimelig at Akershus, som landets største fylke, systematisk har svakere uttelling i statlige kulturordninger enn øvrige regioner, og vil regjeringen i revidert nasjonalbudsjett rette opp konkrete avvik i finansieringen av regionale kompetansesentre for dans?

Begrunnelse

Akershus er Norges største fylke målt i befolkning og har et omfattende profesjonelt kulturliv med både regionale og nasjonale oppgaver. Likevel har fylket over tid hatt betydelig svakere uttelling i statlige kulturordninger enn landet for øvrig, både gjennom ordninger forvaltet av Kulturrådet og over departementets budsjetter. Dette gjelder alt fra arrangørstøtte og festivalstøtte til langsiktig institusjonell finansiering.
Over tid mottar Akershus gjennomgående minst statlig kulturstøtte per innbygger, uavhengig av aktivitetsnivå, publikumstall og betydelige lokale og regionale investeringer. Tildelinger fra statlige fond og ordninger med tydelig regional forankring viser at enkelte fylker mottar mange ganger så mye statlig støtte per innbygger som Akershus. Det samme gjelder festivalstøtte, der Akershus systematisk har hatt svakere uttelling enn øvrige fylker.
Et særlig tydelig eksempel er Dans Sørøst-Norge, som er det eneste fullt utbygde regionale kompetansesenteret for dans som ikke har fått økning i statsbudsjettet, samtidig som tilsvarende sentre i alle andre regioner er løftet – til tross for dokumentert aktivitet, nasjonal rolle og betydelig regional og kommunal medfinansiering.
Situasjonen avdekker en strukturell skjevhet i statlig kulturfinansiering, der Akershus i praksis faller mellom Oslo og øvrige regioner og dermed systematisk får svakere uttelling i det statlige virkemiddelapparatet. Nærhet til Oslo brukes ofte som en implisitt forklaring, uten forankring i regelverk, tildelingsbrev eller politiske vedtak.
Dette reiser spørsmål opp mot kulturloven, som slår fast statens ansvar for et mangfoldig og tilgjengelig kulturliv i hele landet. Samtidig handler dette ikke om å gripe inn i kunstfaglige vurderinger eller enkeltvedtak, men om overordnede rammer, geografisk balanse og nivå i statlig virkemiddelbruk – innenfor prinsippet om armlengdes avstand.
Revidert nasjonalbudsjett gir en konkret anledning til å rette opp slike avvik.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Representanten viser til at Akershus over tid skal ha hatt svakere uttelling i statlige kulturordninger enn landet for øvrig, både gjennom ordninger forvaltet av Kulturrådet og over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjetter.
Når det gjelder ordninger som forvaltes av Kulturrådet, så har Kulturdirektoratet informert meg om at andelen tildelinger til Viken/Akershus fra Norsk kulturfond i forhold til antall søknader fra fylket i perioden 2020–2025, har variert fra 44 pst. til 27 pst. Fylkets andel av tildelinger og tildelt sum ligger litt under landsgjennomsnittet. Men med unntak av 2023, har antall tildelinger og tildelingsprosenten for Viken og Akershus vært jevnt stigende i perioden. Økningen i antall tildelinger har skjedd selv om antall søknader har gått opp og ned.
Når det gjelder kompetansesentre for dans økte vi tilskuddet til 10 av 13 kompetansesentre for dans i statsbudsjettet for 2026, og ytterligere to fikk et ekstra tilskudd fra restmidlene i 2025. Økningene har vært begrunnet med et behov for å gjøre infrastrukturen for dans over hele landet robust.
Bærum Kulturhus – Dans Sørøst-Norge fikk en økning på totalt 3,8 mill. kroner i årene 2021–2022, og er det kompetansesenteret for dans som får nest høyest tilskudd av alle.
Denne gangen gikk midler til andre sentre og aktører som vi oppfattet hadde mer prekære behov, men Bærum Kulturhus – Dans Sørøst-Norge kan være trygge på at vi ser og anerkjenner deres aktivitet.
Den landsomfattende strukturen av kultur- og kunstinstitusjoner som finansieres direkte over kulturbudsjettet har utviklet seg over tid. Det samme gjelder ansvars- og oppgavefordelingen på kulturområdet mellom statlig, regionalt og lokalt nivå.
Tradisjonelt har distriktspolitiske hensyn og ønsket om en utjevning av kulturtilbudet stått sentralt i kulturpolitikken. I tillegg til målet om høy kunstnerisk kvalitet, har det vært et mål å sikre levende kulturliv, kulturarv og deltakelse i hele landet. Dette har ført til forskjeller i nivået på statlig tilskudd til kulturformål i de ulike fylkene som er historisk begrunnet. Ettersom det er få større kulturinstitusjoner med statlig finansiering i Akershus fylke – samtidig som fylket har flest innbyggere – blir dermed uttellingen per innbygger svakere.
Nærheten til Oslo har nok medført at færre kulturinstitusjoner har blitt lokalisert i Akershus, men også i Vestfold og Østfold, enn i øvrige fylker. I tillegg viser søknader til Kulturrådet at det er stor utveksling av kunstnere, kulturaktører og publikum mellom Akershus og Oslo. Prosjekter og virksomheter som får tilskudd fra Kulturrådet i begge fylker, har også ofte nedslagsfelt i begge fylker.
For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet uavhengig av hvem vi er og hvor vi bor. Dette oppnår vi blant annet gjennom geografisk fordeling av tildelingene over år, både gjennom tilskuddene som tildeles over departementets budsjetter, men også gjennom tilskuddene fra Norsk kulturfond og andre fond.