Spørsmål

Alf Erik Andersen (FrP): Hva kan statsråden gjøre for at det skal bli mer lønnsomt og forutsigbart for uføre som ønsker å bruke restarbeidsevnen sin – selv når denne kan variere, for å unngå store etterkrav år etter arbeidet ble gjort?

Begrunnelse

En person som mottar uføretrygd, må på forhånd anslå hvor mye man forventer å tjene i arbeid det kommende året. Dette gjøres normalt før nyttår. Uføretrygden utbetales deretter løpende basert på dette anslaget. Men om man for eksempel tjente «for mye» i 2025, kommer etteroppgjøret fra Nav høsten 2026 (basert på skatteoppgjøret for 2025 som blir klart våren/sommeren 2026).
Har man da tjent mer enn anslått, vil man få et krav om tilbakebetaling høsten 2026. Dersom man ikke har råd til å betale hele beløpet når regningen kommer, trekkes man i uføretrygden det påfølgende året, altså i 2027.
Nav kan trekke opptil 10 prosent av innvilget uføretrygd per måned til hele beløpet er betalt tilbake. Dersom man allerede har et pågående trekk fra et tidligere etteroppgjør, kan man få to trekk på 10 prosent. Skattemessig betales det først skatt av inntekten i arbeidsåret 2025. Dersom trygd må tilbakebetales i 2027, korrigeres dette i ettertid gjennom skatteoppgjøret i 2028. Det betyr at eventuell tilbakebetaling av skatt fra 2025 først kommer dette året.
Dette systemet er krevende å planlegge økonomisk rundt for personer med variabel arbeidsevne. Mange risikerer store etterkrav flere år etter at arbeidet faktisk ble gjort. Dette kan skape økonomisk uforutsigbarhet, særlig blant personer som forsøker å jobbe så mye de kan.

Svar

Kjersti Stenseng: Når uføretrygden innvilges, fastsettes det en inntektsgrense som skal tilsvare restinntekts-evnen man har som ufør pluss 40 prosent av grunnbeløpet (fribeløp) per kalenderår. Inntekt opp til inntektsgrensen påvirker ikke uføretrygden. Hvis inntekten blir høyere enn dette, blir derimot uføretrygden forholdsmessig redusert. Uføretrygd skal erstatte tapt inntekt, og mottakeren får derfor ikke beholde full uføretrygd hvis inntekten blir høyere enn den fastsatte inntektsgrensen.
Det er inntekten for hele kalenderåret som legges til grunn ved reduksjon i uføretrygd. Som representanten viser til, skjer det et etteroppgjør slik at krav om tilbakebetaling kan komme relativt lang tid etter at arbeidet faktisk ble gjort. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å få uventede tilbakebetalingskrav gjennom etteroppgjøret, og at det for personer med varierende inntektsevne kan være vanskelig å anslå på forhånd hvor stor forventet årlig inntekt vil bli.
Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at Arbeids- og velferdsetaten har en egen inntektsplanlegger på sine nettsider hvor uføretrygdede fortløpende kan oppdatere og korrigere tidligere opplysninger. Dersom tidligere anslått forventet inntekt viser seg å være for lav, kan den oppjusteres slik at den løpende uføretrygden etter kort tid korrigeres i tråd med de nye opplysningene. Det er derfor mulig å unngå tilbakebetalingskrav i etteroppgjøret selv om man i utgangspunktet har anslått for lav inntekt.
Ordningen med etteroppgjør er for øvrig utformet etter samme prinsipper som det årlige skatteoppgjøret. Uventede endringer underveis gjennom året kan justeres ved å gjøre endringer i skattekortet, eller man kan avvente krav gjennom skatteoppgjøret.
Regjeringen er opptatt av at det skal lønne seg for uføre å utnytte sin inntektsevne, og at det skal være forutsigbart for den enkelte. Som kjent ble det gjennom budsjettavtalen enighet om at fribeløpet skal økes til 100 prosent av grunnbeløpet når det har gått to år etter at uføretrygden ble innvilget. Dette vil gi høyere samlet inntekt for uføre som utnytter sin inntektsevne, og færre tilbakekrevingssaker. Jeg vil også vise til at Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2026 at reduksjonsprosenten i de sakene der uføretrygden skal reduseres, ikke skal overstige 70 prosent. Dette ble vedtatt av Stortinget. Dette vil komme ca. 42 000 mottakere til gode.