Spørsmål

Helene Røsholt (H): Hvordan vurderer regjeringen de økonomiske konsekvensene av barnevernsreformen for små kommuner med særlig ressurskrevende enkeltsaker, og vil regjeringen vurdere konkrete tiltak – herunder økt skjønnsmiddelramme eller andre kompensasjonsordninger – for å sikre at små kommuner ikke får uforholdsmessige belastninger som følge av barnevernstiltak?

Begrunnelse

Barnevernsreformen fra 2022 har overført et betydelig større økonomisk ansvar til kommunene. For små kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom kan enkeltstående, svært ressurskrevende barnevernssaker få uforholdsmessig store konsekvenser for den samlede kommuneøkonomien. Vest-Telemarkrådet har over tid tatt opp disse utfordringene med Telemarksbenken, og sendte i september 2025 et formelt brev til Kommunal- og distriktsdepartementet etter møte med statsråden i juni samme år. Brevet peker på behovet for bedre økonomisk skjerming av småkommuner og styrking av skjønnsmiddelordningen via Statsforvalteren.

Svar

Lene Vågslid: Barnevernsreformen fra 2022 hadde som mål at flere barn skal få rett hjelp til rett tid, og at tjenestene skal være bedre tilpasset lokale behov. Reformen skal bidra til å styrke kommunenes muligheter til forebygging og tidlig innsats, samt gi bedre tilpasset hjelp, god rettssikkerhet, mer effektiv ressursbruk og en bedre samlet oppgaveløsning. Samtidig innebærer den at kommunene har fått et større økonomisk ansvar enn tidligere.
Jeg har forståelse for at mange kommuner står i en krevende økonomisk situasjon, og at særlig små kommuner kan bli hardt rammet når enkeltstående barnevernssaker krever store ressurser. Oppholdskommuneprinsippet innebærer at det er kommunen der barnet oppholder seg som har ansvar for barnevernstiltak og tilhørende kostnader. Det gir klare ansvarslinjer, men kan i særskilte tilfeller gi store utslag for små kommuner.
Det er samtidig viktig å understreke at reformen foreløpig har virket i en kort periode, og at det er for tidlig å vurdere effekten. Særskilt ressurskrevende enkeltsaker kan være utfordrende, særlig for små kommuners økonomi. Dette er en problemstilling som gjelder generelt, og ikke bare på barnevernsområdet. Barnevernsreformen følgeevalueres frem til 2027 for å gi kunnskap om hvordan endringene virker i praksis, og hvorvidt målene med reformen nås. Departementet vil med dette følge utviklingen.
Skjønnsmidlene som statsforvalteren disponerer, er ment å kompensere kommuner for forhold som ikke fanges opp i inntektssystemet eller gjennom faste tilskuddsordninger.
Statsforvalteren foretar en helhetlig vurdering av kommunens økonomi. Behov for skjønnsmidler bør vurderes opp mot kommunens økonomi som helhet, og ikke kun på grunnlag av enkeltstående saker eller økonomien i enkeltsektorer. Særskilt høye utgifter til barnevern kan inngå i den helhetlige vurderingen. Innenfor dagens retningslinjer har statsforvalteren betydelig handlingsrom til å vurdere både om og eventuelt hvor lenge det er behov for skjønnstilskudd, basert på kunnskap om den enkelte kommunes situasjon og i dialog med kommunen.