Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Forsyningssikkerhet for legemidler er en sentral del av beredskapen, og omtales i totalberedskapsmeldingen, men uten tiltak.
Finnes det, og i tilfelle hvilke, ordninger for støtte til virksomheter som vil etablere eller skalere opp produksjon av legemidler og medisinsk utstyr?

Begrunnelse

Svar

Cecilie Myrseth: Ordningene i det næringsrettede virkemiddelapparatet er i hovedsak brede og generelle ordninger som er åpne for alle næringer, innenfor de overordnede føringene som gis i budsjettproposisjon og oppdrags-/tildelingsbrev. Per nå er det ingen særegne ordninger for støtte til virksomheter som vil etablere eller skalere opp produksjon av legemidler og medisinsk utstyr, men det er flere ordninger som kan være relevante for denne typen prosjekter.
Helsenæringen, inkl. produksjon av legemidler og medisinsk utstyr, er allerede en stor mottaker av støtte gjennom denne typen generelle ordninger. For eksempel har Innovasjon Norge i 2024 og 2025 tildelt totalt 230 mill. kroner i tilskudd og i underkant av 400 mill. kroner i lån og garantier til prosjekter innenfor helsenæringen. Videre har Forskningsrådet innvilget totalt 800–900 mill. kroner til prosjekter med oppstart i 2023–2025 innenfor områdene «Avansert produksjonsteknologi som fag og teknologi», «Diagnostiske teknologier», «Legemiddelteknologier» og «Medisinske teknologier og utstyr».

Forskningsrådet har flere virkemidler som er viktige for å forske og innovere med mål om å utvikle legemidler og medisinsk utstyr. Dette inkluderer:
- Forskerprosjekter fremmer fornyelse og utvikling i forskningen innenfor alle fag og tematiske områder.
- Innovasjonsprosjekter bidrar til verdiskaping og fornyelse i næringsliv og offentlig sektor.
- Kompetanse og samarbeidsprosjekter utvikler ny kunnskap og bygger kompetanse og kompetansemiljøer som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
- Koordinerings- og støtteaktivitet finansierer planlegging av samarbeid om koordinering av og formidling fra FoU aktiviteter.
- Kommersialiseringsprosjekter øker kommersiell anvendelse av offentlig finansiert forskning i Norge.
- Forskningssentre er en konsentrert og langsiktig satsing for å styrke og videreutvikle fremragende og nyskapende forsknings- og innovasjonsmiljøer.
- Forskningsinfrastruktur skal fremme og styrke infrastruktur som bidrar til nyskapende forskning og utvikling.
- Skattefunn gir bedrifter mulighet til å føre fradrag for 19 % av utgiftene i et forsknings- og utviklingsprosjekt. Prosjektene må bli definert som FoU i henhold til skatteloven.
- Pilot Helse: her samarbeider helsetjenesten med næringslivet for å utvikle innovative løsninger som både er viktige for helsetjenesten og gir verdiskaping i næringslivet.

Siva har følgende virkemidler med relevans for helsenæringen:
- Inkubatorer og næringshager bidrar til å utvikle gründerbedrifter og «spinn offs» fra etablerte bedrifter (overføres til Innovasjon Norge fra og med 1. april 2026).
- Norsk katapult tilbyr fasiliteter, utstyr og kompetanse som gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere, på veien mot kommersiell produksjon. Siva har i dag etablert katapulter innenfor 5 områder: Produksjonsteknologi, materialteknologi, digitale teknologier, energi og hav.
- Eierskap i innovasjonsselskaper. Siva har i dag eierskap i flere innovasjonsselskap som er involvert i legemiddelproduksjon og medisinsk teknologi, bl.a. Oslo Cancer Cluster Incubator og EITRI/VIS (Vestlandets Innovasjonsselskap).
- Eiendomsinvesteringer og -forvaltning. Siva har bl.a. i flere runder deltatt i utbyggingen rundt Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, samlokalisert med Radiumhospitalet i Oslo.

Innovasjon Norge tilbyr tjenester innenfor finansiering, rådgiving, kompetanse, nettverk, og profilering. Ordningene er rettet mot innovative prosjekter, og er i hovedsak næringsnøytrale og er derfor mulig å benytte seg av for helsenæringen. Dette inkluderer:
- Tilskuddsordninger som Oppstartstilskudd, Innovasjonskontrakter og Miljøteknologiordningen bidrar med finansiell støtte til oppstartsfasen, FoU-samarbeid mellom leverandørbedrifter og pilotkunde, samt til utvikling, pilot-testing og demonstrasjon av ny miljøteknologi. Sistnevnte inkluderer blant annet innovative prosjekter som bidrar til redusert utslipp fra produksjonsprosesser.
- Låne- og garantiordninger, herunder lavrisikolån, risikolån, grønn industrifinansiering og vekstgarantiordningen.
- Rådgivning, bl.a. mentortjenester for gründere.

Norsk næringsliv har også muligheter til støtte gjennom EUs programmer, gjennom blant annet EU4Health, Horisont Europa og Digital Europa. EU4Health gir norske aktører full tilgang til prosjekter innenfor helseberedskap, digitalisering og systemforbedring, der næringslivet ofte deltar som partnere i større konsortier. I Horisont Europa står Norge sterkt, med høy deltakelse og god uttelling innenfor blant annet helseteknologi, kreftforskning og helsedata. Digital Europa har satsinger på helsedata, kunstig intelligens og digital sikkerhet som er relevante for helsenæringsaktører å delta i. Programmene gir både offentlige og private aktører tilgang til finansiering, partnerskap og europeiske markeder. Samlet sett representerer EU programmene en strategisk plattform for å styrke norsk helsenæring, øke innovasjonstakten og bidra til utviklingen av et mer konkurransedyktig europeisk helseøkosystem.
Ettersom representant Nordtug innledningsvis i sitt spørsmål viser til forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr, har jeg bedt om innspill fra Helse- og omsorgsministeren. Helse- og omsorgsministeren oppgir at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har et overordnet og helhetlig ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter. Direktoratet skal blant annet ha oversikt over verdikjedene og lagrene for smittevernutstyr og legemidler, samordne sentrale nasjonale aktører og vurdere økt bruk av juridiske og økonomiske virkemidler for å sikre at legemidler lanseres og forblir på det norske markedet. Tiltak for å sikre tilgangen til legemidler er avhengig av en balanse mellom nasjonale og internasjonale tiltak, og internasjonalt samarbeid er helt avgjørende. Våre viktigste partnere i denne sammenheng er Norden og EU. Norge er i forhandlinger med EU om en helseberedskapsavtale for å kunne delta i EUs styrkede helseberedskaps-samarbeid på så like vilkår som mulig som EUs medlemsland.