Spørsmål

Remi Sølvberg (R): Hvor mange ansatte jobber med kommunikasjonsrådgivning hos Bane NOR og Vy, og hvor mye ressurser/midler brukes på dette?

Begrunnelse

Svar

Jon-Ivar Nygård: Rammene for statens eierutøvelse følger av regjeringens eierpolitikk, jf. Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, som Stortinget har sluttet seg til gjennom Innst. 190 S (2022-2023). Her fremgår det blant annet at bruken av selskapsformen bygger på en klar rollefordeling mellom eier og selskapsledelsen (styret og daglig leder) og at forvaltningen av selskapet er styrets ansvar, herunder er det selskapsledelsen som er ansvarlig for å beslutte hensiktsmessig organisering.
Som eier har imidlertid staten tydelige forventninger til selskapene. Staten har blant annet en forventning til at organiseringen er effektiv og fremmer oppnåelse av selskapets mål og støtter selskapets strategier. Styrets arbeid med og vurderinger av selskapets organisering følges opp som en del av eierdialogen mellom eier og styret. Hvilken type informasjon staten som eier etterspør fra selskapene i eierdialogen, tar utgangspunkt i statens forventninger til selskapene og vesentlighet.
Organisering og ressurssetting av selskapenes kommunikasjonsarbeid er et område av stor strategisk betydning for både Vy og Bane NOR, og selskapene utviser derfor åpenhet om betydningen av kommunikasjonsarbeidet gjennom sin offentlige kommunikasjon. Bane NOR har bl.a. en nyhetssak om selskapets kommunikasjonsarbeid på sin nettside. På Vys nettsider gis det en oversikt over lederne på kommunikasjonsområdet/pressekontakter.
Samferdselsdepartementet har fått opplyst av selskapene at det er 33 ansatte som jobber med kommunikasjon i Bane NOR og at det i kommunikasjonsavdelingen til Vy er 7 kommunikasjonsmedarbeidere. Videre har Flytoget, som er et heleid datterselskap til Vy, to kommunikasjonsmedarbeidere. Når det gjelder spørsmålet om hvor mye ressurser/midler som brukes på dette området, er tallene for godtgjørelse til ledende personer tilgjengelig i selskapenes årsrapporter/lønnsrapporter og Samferdselsdepartementets årlige budsjettproposisjoner. For øvrig stiller regnskapsloven krav til rapportering av lønnskostnader. Dette danner grunnlaget for departementets eieroppfølging på lønnsområdet.