Spørsmål

Hanne Beate Stenvaag (R): Hvordan vil statsråden sikre at politiet og Politiets Utlendingsenhet (PU) følger sin egen barnefaglige veileder i operativt ID-arbeid og undersøkelse på bopel, og hvordan vil statsråden sørge for at rutinene gjennomgås i slike saker?

Begrunnelse

30.01.26 ble en etiopisk firebarnsfar pågrepet i sitt eget hjem av Politiets Utlendingsenhet (PU) kl. 06 på morgenen og sendt til utlendingsinternatet Trandum, mens hans kone og barn var til stede. NRK Rogaland har omtalt saken. Firebarnsfaren fra Karmøy er dessverre ikke alene om denne opplevelsen.
Den siste tiden har flere etiopiske foreldre til norske barn blitt pågrepet i sine hjem. NOAS erfarer at mange av disse oppholder seg lovlig i Norge, mange i påvente av endelige avgjørelser i deres saker. Til tross for at de oppholder seg lovlig i Norge og på kjent adresse for politiet, har PU kommet hjem til dem sent på natten/tidlig på morgenen, når barna til stede.
Det kan tilsynelatende virke som politiet og PU ikke følger sin egen barnefaglige veileder i asylsaker. I denne veilederen kan vi lese (om operativt ID-arbeid og undersøkelse på bopel): «[…] Hvis du skal gjennomføre eller bestille bistand til undersøkelser på bopel, er det viktig at du tar hensyn til om det bor barn på adressen. Som hovedregel skal undersøkelse på bopel skje på dagtid når barna er i barnehage eller på skole, eller når man har grunn til å tro at barna ikke vil være til stede».
At en forelder blir pågrepet og sendt til et annet sted i landet er både inngripende i familien, men også dypt traumatiserende for barn. Derfor er det viktig at politiet unngår å gjennomføre slike aksjoner når det er grunn til å tro at barna er hjemme, slik veilederen tydelig presiserer. Dette er en vurdering av barnets beste. Dessverre skjer slike aksjoner ofte tilsynelatende uten at politiet har forholdt seg til det veilederen sier eller forholdt det som skal være hovedregelen i slike saker.
Det bes ikke om en kommentar til saken som er nevnt i starten av dette spørsmålet, men at hun svarer på hvordan hun vil sikre at politiet og PU faktisk følger sin egen barnefaglige veileder, og om hun vil sørge for at rutinene i slike saker gjennomgås grundig.

Svar

Astri Aas-Hansen: Det følger av Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. For politiet er prinsippet nedfelt i politiloven § 6 sjette ledd, som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når politiets tjenestehandlinger berører eller skjer i nærvær av barn. Dette innebærer en plikt for politiet til å utøve tjenesten på en måte som hensyntar barnets beste.
For å operasjonalisere disse rammene har Politiets utlendingsenhet utarbeidet en barnefaglig veileder for politiets arbeid på asyl- og utlendingsfeltet. Fra 2023 er det også blitt innført en generell Nasjonal retningslinje for politiets møte med barn. Den barnefaglige veilederen og de nasjonale retningslinjene er tuftet på fire barnefaglige prinsipper utledet fra forskningsbasert traumepsykologi. I møte med barn skal politiet tilrettelegge for at prinsippene om trygghet, forståelse, forutsigbarhet og involvering blir ivaretatt. Formålet med prinsippene er å unngå at barn opplever situasjoner som unødvendig skremmende, og søke å unngå at barnet tar skade i møte med politiet. Prinsippene skal inngå i den politifaglige vurderingen av et oppdrag og som en del av vurderingsgrunnlaget for oppdragsløsningen, for å sikre at barnets rettigheter ivaretas i politiets praktiske tjenesteutøvelse. De barnefaglige prinsippene skal bidra til at Politiets utlendingsenhet og politiet håndterer oppdrag som involverer barn på en trygg, sikker og forsvarlig måte.
Den barnefaglige veilederen gir anvisning på vurderinger som bør foretas i forbindelse med gjennomføring av pågripelser og undersøkelser av bolig for å hindre unødig belastende eller inngripende opplevelser for barn.
I tråd med veilederen planlegges operativt identitetsarbeid og undersøkelse på bopel, så langt det lar seg gjøre, gjennomført uten at det er barn tilstede. Beslutning om under¬søkelse på bopel tas av jourhavende politijurist. Denne delen av barnefaglig veileder, som representanten viser til, knytter seg imidlertid ikke til valg av tidspunkt for gjennomføring av pågripelser.
I henhold til utlendingsloven § 106 a tredje ledd skal pågripelser foretas så skånsomt som forholdene tillater. I henhold til den barnefaglige veilederen skal barn som hoved-regel ikke pågripes før kl. 6 om morgenen. Når det gjelder planlegging og gjennomføring av pågripelser, opplyser politiet at der barn blir berørt, vil det alltid benyttes personell med barnefaglig kompetanse. Planleggingen av en pågripelse involverer flere avdelinger og fagmiljøer for å sikre grundige vurderinger og flere beslutninger som må godkjennes av politijurist. I tillegg gjør oppdragsleder egne vurderinger og kvalitets-sikring på taktisk- og operasjonelt nivå. Selve pågripelsesbeslutningen skriftliggjøres i tråd med utlendingsloven § 106 og det er alltid notoritet i saksbehandlingen gjennom politiets registre.
Jeg legger til grunn at politiet handler innenfor de rettslige rammene som gjelder for sin virksomhet.
Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål nr. 1632 fra representanten Julie E. Stuestøl.