Spørsmål

Guri Melby (V): Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å sikre at barn og foreldre ikke mister stabile barnehagetilbud på grunn av en finansieringsordning som små, veldrevne barnehager selv beskriver som underfinansiert?

Begrunnelse

Hagebyen Private Barnehage i Trondheim er en liten, foreldreeid barnehage som siden 1993 har levert et stabilt og tilbud av høy kvalitet. Blant annet skal de ha hatt et sykefravær på bare 2,53 prosent de siste tre årene, noe som er godt under landssnittet. Til tross for effektiv drift har barnehagen hatt negative marginer over flere år, hovedsakelig fordi dagens søknadsbaserte finansieringsordning ikke dekker faktiske kostnader til lønn, pensjon og drift. Hagebyen private barnehage er også et eksempel på en av de mange barnehagene som nå varsler at videre drift kan bli uforsvarlig og at de må avvikle innen kort tid hvis ikke barnehageforliket følges opp med reelle midler.
Den manglende finanseringen av private barnehagers dokumenterte pensjonsutgifter rammer ikke bare en enkelt barnehage, men et mangfold av små, ideelle og foreldreeide barnehager som utgjør et viktig supplement og en kvalitetssikring i sektoren.
Regjeringen uttrykker at den ønsker bedre rekruttering og høyere kvalitet. Da må også finansieringen være forutsigbar og rettferdig.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen har allerede gjennomført flere viktige grep for å sikre en bedre og mer treffsikker finansieringsordning for private barnehager. Våren 2025 la regjeringen frem en lovproposisjon om styring og finansiering av barnehagesektoren. Denne proposisjonen fulgte opp enigheten mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fra 14. november 2024. Gjennom avtalen var partiene enige om at forslaget i proposisjonen skulle legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi. Videre var partiene enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skulle ivaretas i loven. Dette ble fulgt opp av regjeringen, og proposisjon ble fremmet i tråd med forliket våren 2025. Stortinget behandlet lovproposisjonen og vedtok endringer i barnehageloven 3. juni 2025. Disse lovendringene vil tre i kraft 1. august 2026.

Det er kun en svært liten del av tilskuddene til private barnehager som er søknadsbasert. For hoveddelen av tilskuddet, som blant annet skal kompensere for lønnsutgifter, får private barnehager et driftstilskudd som bygger på gjennomsnittkostnadene i kommunale barnehager. Det har lenge vært en utfordring at private barnehager får samme driftstilskudd, uavhengig av faktiske driftsvilkår. Fordi private barnehager, i likhet med kommunens egne barnehager, er svært ulike, har dette gitt store forskjeller i det økonomiske handlingsrommet for ulike typer barnehager i samme kommune. Derfor var det viktig med enighet om at nye regler om beregningen av driftstilskuddet skulle gi bedre treffsikkerhet. Blant annet har vi blitt enige om at private barnehager med tilsvarende særlige driftsforutsetninger eller behov som kommunale barnehager, nå får ekstra grunntilskudd. Det vil kunne bidra til at mange små, ideelle og foreldreeide barnehager får mer i tilskudd enn i dag. Nytt driftstilskudd trer i kraft fra tilskuddsåret 2027.

Når det gjelder pensjonstilskuddet, mottar private barnehager i dag et påslag på driftstilskuddet for pensjonsutgifter som andel av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Alle ordinære barnehager mottar det samme påslaget på 10 prosent av kommunens lønnsutgifter. Når barnehagene får det samme påslaget, uavhengig av pensjonsvilkår og pensjonskostnader, innebærer det at noen barnehager har lavere pensjonskostnader enn de får dekket gjennom påslaget, mens noen barnehager har høyere pensjonskostnader enn de får dekket gjennom påslaget. Med de nye lovreglene om beregning av pensjonstilskudd som Stortinget har vedtatt, vil pensjonstilskuddet differensieres ut fra pensjonsvilkårene i den enkelte barnehage og være basert på lønn i den enkelte barnehage, noe som vil gi et mer treffsikkert pensjonstilskudd. Mange barnehager som tilbyr gode pensjonsvilkår, vil komme bedre ut enn de gjør i dag. Ny hovedregel for beregning av pensjonstilskudd trer i kraft fra tilskuddsåret 2027.

Gjennom behandlingen av endringene i barnehageloven ga Stortinget flere føringer for ny finansieringsforskrift, blant annet at det skulle innføres en ny søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager fra 2026. Derfor har vi fra 1. januar i år innført en ny søknadsordning for private barnehager som innebærer at flere barnehager enn i dag vil kunne søke om ekstra pensjonstilskudd. Dette vil blant annet gjelde PBL-barnehagene, som ikke har vært omfattet av dagens søknadsordning. Den nye ordningen er en forbedring av dagens ordning og innebærer at kommunene må betale ut mer i pensjonstilskudd enn de må i dag og at en større andel av sektorens utgifter blir dekket.

I den siste regnskapsrapporteringen fra 2024 har Hagebyen Private Barnehage, som er nevnt i begrunnelsen for spørsmålet, oppgitt en netto pensjonsprosent på 8,5 prosent av lønnskostnadene, mens taket i den nye søknadsordningen er satt til 13 prosent av pensjonsgivende lønnskostnader. Det er mulig barnehagens pensjonskostnader vil øke i fremtiden, men dersom kostnadene er på samme nivå som barnehagen har rapportert i 2024, så bør pensjonstilskuddet og søknadsordningen gi tilstrekkelig god dekning av pensjonsutgiftene. Jeg vil også understreke at pensjonstilskuddet er innrettet slik at barnehagen får beholde tilskuddet selv om den i enkeltår kan ha tilskudd som er høyere enn pensjonskostnadene.

Regjeringen er opptatt av at ny søknadsordning for pensjonstilskudd over tid skal fungere best mulig. Jeg vil derfor ha tett dialog med sektor og partiene på Stortinget om hvordan ordningen eventuelt kan tilpasses og forbedres. Det er et budsjettspørsmål hvorvidt søknadsordningen skal justeres på sikt. Vi vil komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Jeg vil også vise til at jeg 26. februar skal holde en redegjørelse for Stortinget om regjeringens barnehagepolitikk, hvor jeg vil gå nærmere inn på status for arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren.