Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden redegjør for hvorfor Norge hverken har nasjonale kvalitetskrav eller vurderer refusjonsrett for audiografer, når dette er den eneste modellen som i resten av Norden brukes for å sikre lik tilgang, høy kvalitet og bedre ressursutnyttelse i hørselsomsorgen?

Begrunnelse

Internasjonale undersøkelser viser at 20–40 prosent av høreapparatbrukere bruker hjelpemidlene lite eller ikke i det hele tatt, og Hørselshemmedes Landsforbund har selv anslått rundt 25 prosent lav eller manglende bruk i Norge. Dette reiser spørsmål om både kvalitet, ressursbruk og pasientsikkerhet i dagens organisering.
Norge bruker årlig over 1,2 milliarder kroner gjennom NAV på høreapparater, reparasjoner og tilbehør. Samtidig finnes det i dag ingen nasjonale kvalitetskrav til verifisering, validering eller dokumentasjon av pasientutfall i høreapparatrehabilitering.
Så langt har Norge heller ikke innført refusjonsrett for audiografer til tross for at dette er standardmodellen i øvrige nordiske land.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg forstår representanten Eilertsens bekymring over at mange ikke bruker høreapparatene de har fått utlevert. Det kan være mange årsaker til at apparatene ikke brukes. Noen opplever unaturlig lyd eller ubehag, og har behov for informasjon og oppfølging. Andre kan ha tekniske utfordringer med bruken, f.eks. mennesker med kognitiv svikt. Noen kan oppleve sosialt stigma og ha en følelse av å framstå som eldre eller som syk.
Audiografer har en helt avgjørende rolle i hørselsomsorgen. Audiografene tester hørselen og tilpasser høreapparatet individuelt til hver enkelt bruker. De har en også nøkkelrolle i oppfølgingen ved å hjelpe til med bedre lydkvalitet og teknisk bruk, bidra til motivasjon og bedre mestring.
Hørselskontakter i kommunen og hørselshjelperordningen, som er en likepersonsordning organisert av Hørselsforbundet, kan også gi viktig hjelp til motivasjon og til praktisk bruk av høreapparatet.
Regjeringen mener at bedre hørselsomsorg og tilbud om rask hørselshjelp er viktig for å bidra til en god og trygg framtid for det økende antallet eldre i Norge. Vi er derfor i full gang med arbeidet for å sikre at alle som trenger det får høreapparat innen fire måneder.
Vi har nasjonale kvalitetskrav i hørselsomsorgen i Norge.
Helsedirektoratet har nasjonale retningslinjer for screening av hørsel hos nyfødte, som omhandler blant annet metoder og krav til kompetanse. Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for hørsel hos barn 0-3 år gir føringer for tidlig identifikasjon, utredning, henvisning og oppstart av hjelp. Nasjonal retningslinje for helsestasjon gir anbefalt fremgangsmåte for lekeaudiometri på fireårskonsultasjonen på helsestasjonen.
Begrunnelsen for disse retningslinjene er at tidlig tilgang på lyd er avgjørende for normal talespråkutvikling og at forsinkelser kan gi varige utviklingsmessige tap. Det er også nasjonale kvalitetskrav for høreapparat-rehabilitering i vedlegg 3 til folketrygdloven § 10-7 bokstav b.
Norge har kvalitetskrav i hørselsomsorgen. Men det er behov for faglig oppdatering av de kvalitetskravene som i dag ligger i folketrygdloven. Vi er ikke kjent med at alle nordiske land har generelle kvalitetskrav, men vi er i gang med å oppdatere kvalitetskravene som ligger i folketrygdloven, og vil i denne sammenhengen også se hen til kvalitetskravene for høreapparatbehandling hos voksne, som nylig er utarbeidet av Sundhedsstyrelsen i Danmark.
I 2025 bad regjeringen Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene om å utrede og komme med forslag om forbedringer i pasientforløp og saksbehandlingsrutiner i hørselsomsorgen. I oppdraget til Helsedirektoratet ligger også å vurdere rammebetingelsene for audiografenes arbeid. Dette inkluderer arbeidet i hørselssentraler og avtalepraksiser, og audiografers mulighet til å kreve refusjon på selvstendig grunnlag. Endringer som gjelder rammebetingelsene for audiografenes arbeid og de ulike yrkesgruppenes roller og ansvar, refusjonsordninger og takstbruk, er regulert i regelverk og endringer i disse vil måtte sendes på høring.
Viktige endringer i pasientforløpene for tildeling av høreapparat vil bli gjennomført av de regionale helseforetakene, i samarbeid brukere og fagmiljøer. Regjeringen vil også vurdere større endringer i søknadsbehandlingen av høreapparat, med digitalisering og automatisering.
Endringer i regelverk, digitalisering og mer effektive pasientforløp vil være viktige for at helsepersonellet skal kunne konsentrere seg om pasientrettet arbeid.
Tilgang på audiografer og annet personell, og at disse i større grad bruker sin tid til pasientrettet arbeid, er de viktigste tiltakene for å nå målet om en sterkt redusert ventetid for det økende antallet pasienter som trenger høreapparat.