Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Hvilke kriterier stilles for at staten skal fullfinansiere eksempelvis et teater eller et museum, er det noen krav for at en kulturinstitusjon skal kunne være statlig, og er det aktuelt for staten å betale mer enn én tredjedel for et nytt teater og museum hvor det er en fordelingsnøkkel på ⅓ hver for kommune, fylkeskommune og stat?

Begrunnelse

Staten har fullfinansiert flere kulturbygg – også utenfor Oslo.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Byggeprosjekter fullfinansiert av staten dreier seg i hovedsak om bygg som skal dekke statlige behov og der staten er initiativtaker. Slike prosjekter håndteres vanligvis av DFD/Statsbygg. I tillegg har vi ordninger for andre typer bygg, på kulturfeltet særlig ordningen Nasjonale kulturbygg, kap. 322, post 70, på statsbudsjettet. Denne er søknadsbasert, og initiativet til prosjektene kommer fra kommuner, fylkeskommuner eller aktører og institusjoner på kulturfeltet.
På denne ordningen er hovedregelen at staten bidrar med inntil ⅓ av kostnadene til den delen av prosjektet som faller inn under kriteriene for ordningen. Mange som søker tilskudd mener at deres prosjekt har en nasjonal funksjon, og argumenterer dermed for at staten burde gå ut over hovedregelen og bidra med mer enn ⅓. Det er imidlertid et vesentlig aspekt ved innretningen av denne ordningen at disse prosjektene har lokal og regional forankring, og da fortrinnsvis i form av lokal og regional medfinansiering. Det er svært uvanlig at staten går inn i slike prosjekter uten at slik forankring på forhånd er sikret, i det minste gjennom bindende vedtak om medfinansiering.
Det er gjort noen få unntak fra hovedregelen om ⅓ statlig medvirkning i Nasjonale kulturbygg-prosjekter, og disse knytter særlig an til prosjekter som gjelder nasjonale minoriteter, som Norsk Skogfinsk Museum, Jødisk museum i Oslo og flyttingen av Solheim taterbolig til Sverresborg museum i Trøndelag, eventuelt der staten er eneste offentlige finansiør av virksomheten i bygget, som Den Nationale Scene i Bergen.