Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan vil statsråden jobbe for å sikre et resultat som ivaretar norsk næringsliv, forbrukerne, miljø og verdens beste pantesystem, og vil statsråden ta initiativ til et nordisk samarbeid for å løse denne utfordringen?

Begrunnelse

EUs nye regelverk for emballasje og emballasjeavfall nærmer seg implementering. Som følge av EØS-avtalen vil dette også bli innført i Norge. I praksis kan dette bety at Norge innen drikkevareemballasje må gå tilbake til å kjøre rundt på tunge og tomme vaskeflasker, en løsning som vi forlot allerede i 2013.
Tidligere har statsråden uttalt seg positivt om EUs emballasjeforordning (Packaging and packaging waste regulation, PPWR), som setter krav til ombruksløsninger av blant annet drikkevareemballasje. EUs foreslåtte ombrukskrav er en dårligere miljøløsning enn dagens norske pantesystem, og forslaget har også fått skarpe reaksjoner fra næringslivet.
NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) har sammenlignet dagens system, der plastflasker og bokser resirkuleres, med et tenkt ombrukssystem. De konkluderer med at dagens resirkuleringssystem har fra 28 til 51 % lavere klimapåvirkning enn et tenkt ombrukssystem, avhengig av hvilken modell som brukes. Belastningen for transport er over syv ganger høyere i ombrukssystemet. På toppen kommer langt større forbruk av vann og kjemikalier til vask av ombruksflasker, samt langt større arealkrav både i butikk, hos produsent og på lagre. De andre nordiske landene har tilsvarende pantesystemer som Norge, og står i den samme utfordringen.
Infinitum har anslått at EUs pantekrav kan koste Norge 2,5 milliarder i året. På toppen av dette kommer engangskostnader ved å bygge om butikker, og installere systemer som vasker flaskene. Det kreves syv ganger så stort volum å håndtere flasker på kasser og brett, kontra dem som er klem ned i en plastsekk. Den faktiske kostnaden vil med andre ord bli langt høyere. Dette vil gå ut over både næringslivet og kundene. Til slutt blir det trolig forbrukerne som betaler prisen i form av dyrere varer for å betale for et gammeldags system.
Et enstemmig Storting vedtok i 2024 at emballasjeforordningen må gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet. I et oppslag i E24 i desember 2025 har statsråd Bjelland Eriksen snudd, og sier at man vil se på mulighetene til å få unntak fra ombrukskravet, eller å få kravet utsatt. Et alternativ kan for eksempel være å se på mulighetene for et felles nordisk samarbeid for å finne en løsning på denne utfordringen.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Emballasjeforordningen er et svært viktig regelverk som vil gi positive effekter for klima og miljø gjennom reduserte mengder emballasje og emballasjeavfall og en mer sirkulær verdikjede for emballasje. Forordningen gir norsk næringsliv viktige felleseuropeiske rammevilkår, som det haster å få på plass.
Klima- og miljødepartementet har over tid hatt dialog med EU-kommisjonen om handlingsrommet knyttet til unntak i forordningen. I tillegg har vi hatt samtaler med Finland, Sverige og Danmark, som også har velfungerende pantesystemer for drikkevareemballasje, om hvordan de vil gjennomføre forordningen. Ved en eventuell fremtidig utarbeidelse av underliggende rettsakter/endringsrettsakter vil vi, i dialog med nordiske land, søke å påvirke dette for at særnorske forhold ivaretas.
Jeg ser det som viktig å ivareta et velfungerende norsk pantesystem, og utnytte handlingsrommet som ligger i forordningen ved gjennomføring i norsk rett. Derfor har jeg bedt Miljødirektoratet om å se nærmere på mulighetene forordningen gir for et unntak fra ombrukskravet for drikkevareemballasje i fem år, fra 2030 til 2035. Miljødirektoratet har nylig levert sin anbefaling om dette til Klima- og miljødepartementet. Deres utgangspunkt er at vi bør kunne benytte unntaket fra ombrukskravet frem til 2035. Vi vurderer nå denne anbefalingen nærmere. For øvrig åpner forordningen for ytterligere femårsperioder med unntak.