Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Er statsråden enig i at det er en uholdbar situasjon om forsvarsindustrien pålegges å utlevere sikkerhetssensitiv informasjon som følge av et lovverk (åpenhetsloven) som ikke er tilpasset deres virksomhet, er statsråden enig i Forbrukertilsynets tolkning av loven i dette tilfellet, og vil statsråden ta initiativ til umiddelbare tiltak og om nødvendig fremme de nødvendige lovendringsforslag for Stortinget, for å sikre at forsvarsindustrien ikke kan pålegges å utlevere sikkerhetssensitiv informasjon?

Begrunnelse

Det vises til opplysningene som har fremkommet i media, om et brev Forbrukertilsynet sendte Nammo i desember i fjor. Av brevet fremgår det at Forbrukertilsynet mener Nammo bryter lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Det etter at aktører som NRK og Redd Barna har klaget for å få tilgang til mer informasjon enn Nammo er villig til å dele.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tok i sin siste trusselvurdering opp muligheten for sabotasje mot forsvarsindustrien i Norge som en fare. Nammo uttaler til Aftenposten at informasjonen de holder tilbake er sikkerhetssensitiv, og nekter å utlevere den. De peker videre på at de kan ende i en situasjon der det å oppfylle Forbrukertilsynets krav og lovtolkning ikke er mulig uten å bryte andre lover, som Sikkerhetsloven og Forvaltningsloven, eller lovverk i utlandet. Det vises herunder til følgende nettsak hos Aftenposten:
https://www.aftenposten.no/norge/i/q6W1r0/uro-i-forsvarsindustrien-etter-varsel-om-nammo-lovbrudd-svaert-betenkelig-sikkerhetsmessig
Som det fremgår videre av saken mener Forbrukertilsynet at Nammo etter åpenhetsloven fremover må aktsomhetsvurdere ikke bare sin kontraktspart, men også videre på nedstrømssiden. Ifølge tilsynets brev «må» Nammo fremover «foreta en konkret vurdering av om det foreligger en tilknytning til nedstrømsaktører som kvalifiserer til at Nammo AS kan ha forårsaket eller bidratt til negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.».
Det bes med dette besvart om statsråden er enig i at det er en uholdbar situasjon om åpenhetsloven pålegger forsvarsindustrien å utlevere sikkerhetssensitiv informasjon. Videre bes det besvart om statsråden er enig i Forbrukertilsynets tolkning av loven i dette tilfellet. Avslutningsvis bes det også besvart om statsråden vil ta initiativ til umiddelbare tiltak og om nødvendig fremme de nødvendige lovendringsforslag for Stortinget, for å sikre at forsvarsindustrien ikke kan pålegges å utlevere sikkerhetssensitiv informasjon.

Svar

Lene Vågslid: Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven skal også bidra til mer åpenhet om virksomhetenes arbeid på dette feltet. Norge var tidlig ute med å få på plass en lov som lovfester internasjonale prinsipper for ansvarlig næringsliv. I etterkant har EU også vedtatt tilsvarende lovgivning gjennom aktsomhetsdirektivet.
Kjernen i åpenhetsloven er plikten til å utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger. I tillegg oppstiller loven en plikt for virksomhetene til å årlig publisere en redegjørelse og besvare informasjonskrav fra allmennheten om virksomhetenes arbeid. Det fremgår av loven at plikten til å gi informasjon ikke skal omfatte informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven. Det er også et unntak i loven for informasjon som må anses som forretningshemmelig.
Forbrukertilsynet er tilsyns- og veiledningsorgan etter loven. Det vil si at det er Forbrukertilsynet sin oppgave å tolke loven og kontrollere at virksomhetene utfører sine plikter i tråd med denne. Forbrukertilsynet har vurdert hvor langt åpenhetslovens plikter strekker seg, og i denne vurderingen er Forbrukertilsynet faglig uavhengig.
Som ansvarlig statsråd for loven er jeg opptatt av å følge nøye med på hvordan loven virker, når det gjelder både fordeler og ulemper som virksomhetene opplever i arbeidet med å etterleve den. Derfor har regjeringen nylig gjennomført en evaluering av loven. Evalueringsrapporten, som ble ferdigstilt sommeren 2025, tar for seg ulike aktører sine erfaringer med åpenhetsloven så langt.
I etterkant av vår evalueringsrapport har det høsten 2025 blitt oppnådd politisk enighet i EU om forenklinger i EUs aktsomhetsdirektiv. Det er noen forskjeller mellom EUs direktiv og den norske åpenhetsloven. Aktsomhetsdirektivet har blant annet et unntak for varer og tjenester underlagt eksportkontroll. Eksportkontrollregelverket krever at enkelte varer og tjenester, blant annet forsvarsmatriell, ikke kan eksporteres uten særskilt tillatelse. Tilsvarende unntak fremgår ikke av åpenhetsloven i dag.
Jeg går nå i gang med å følge opp funnene i evalueringsrapporten. Samtidig vil jeg se på justeringer i åpenhetsloven som følge av EUs aktsomhetsdirektiv.
Utfordringene forsvarsindustrien opplever med åpenhetsloven, er noe jeg tar på alvor. Jeg vil se nærmere på forholdet mellom åpenhetsloven og eksportkontrollregelverket og vurdere om det er behov for eventuelle justeringer i regelverket som følge av disse utfordringene.