Spørsmål

Aina Stenersen (FrP): På bakgrunn av denne statistikken, hvilke tiltak og tilrettelegging vil statsråden gjøre inn mot unge uføre, hva vil statsråden gjøre for å bedre samarbeidet og koordinere tiltak med andre relevante departement om unge uføre, f. eks Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet?

Begrunnelse

De siste årene fra 2015 til 2024 har det vært en økning i antall unge uføre i Norge på 72 prosent, tilsvarende 9 000 flere unge. Selv om tall for 2025 viste en nedgang i 200 færre uføre, så er antallet unge uføre på et høyt nivå. Noe som også illustreres av at økningen er langt større i Norge enn i våre naboland, hvor blant annet Sverige har hatt en nedgang i samme periode. Den største økningen av unge uføre er ifølge Riksrevisjonen i aldersgruppen 25-29 år. Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet dokument 3:5 (2025-2026) viser i kapittel 14.2.2, i tabell 5 at de tre vanligste diagnosene for unge uføre mellom 18 og 29 år i 2024 var: primærdiagnose; aspergers sykdom - 10, 4 prosent, lett psykisk utviklingshemming- 9,9 prosent, og barneautisme- 5,6 prosent. Det er videre flere unge uføre med PTSD- 4,1 prosent og atypisk autisme- 4,1 prosent. Ved utgangen av 2023 var det tre prosent av de unge uføre som hadde angst eller depresjon som hoveddiagnose. 2,4 prosent hadde angst, og 0,8 depresjon. Dette er diagnoser som Riksrevisjonen påpeker at ofte forbindes med psykisk uhelse i den brede befolkning.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig