Spørsmål

Ingrid Liland (MDG): Hvordan forsvarer statsråden, overfor sine Europeiske kolleger, at regjeringen jobber for økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet, samtidig som innbyggere i Europeiske land opplever stadig mer ekstremvær som følge av klimaendringer?

Begrunnelse

Vinteren 2026 preges av markante og alvorlige værhendelser i Europa. I januar og februar har flere stormer rammet Spania, Portugal og Italia med dødsfall, omfattende ødeleggelser og tusenvis av evakuerte. Italia har erklært unntakstilstand i sørlige deler av landet etter kraftige stormer og flom. På Sicilia har jordskred truet lokalsamfunn og ført til sammenraste bygninger.
Samtidig har deler av Nord-Europa opplevd uvanlig sterk kulde. I Norge var Januar 2026 den kaldeste siden 2010. Kuldeperioden, kombinert med tørt og stille vær, har ført til alvorlig luftforurensning i flere av landets største byer. Miljødirektoratet har derfor sendt ut rødt varsel for luftkvalitet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Rødt nivå innebærer svært høye konsentrasjoner av helseskadelige partikler, med risiko for både akutte og langvarige helseplager, også for friske personer. Sårbare grupper som barn, eldre og personer med luftveis- og hjerte- og karsykdommer er særlig utsatt.
Ekstremvær, kuldeperioder og økt luftforurensning er ulike uttrykk for et klima i endring. FNs klimapanel har fastslått at økte klimagassutslipp, særlig fra forbrenning av olje og gass, bidrar til mer intense og hyppigere værhendelser i Europa. Konsekvensene rammer nå både sørlige og nordlige deler av kontinentet, og påvirker helse, sikkerhet og samfunnsøkonomi.
Samtidig uttrykker regjeringen at den ønsker økt petroleumsaktivitet i Barentshavet, inkludert nye leteområder og infrastruktur som legger til rette for produksjon og eksport av olje og gass langt inn på 2040- og 2050-tallet. Nylig kunne vi lese i Teknisk Ukeblad at representanter fra Statsrådens parti, i møte med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, tok til orde for at EU, skulle være “mindre bombastiske” i sin avvisning av økt petroleumsaktivitet i Arktis. Av hva man kan lese i mediene, ble denne holdningen møtt med en kald skulder i EU, som har bekreftet sitt mål om redusert import av fossilt brennstoff, og sin motstand mot ny petroleumsvirksomhet i Arktis. Regjeringen ivrer med andre ord etter å bygge ut infrastruktur og petroleumsproduksjon for å forsyne et marked som kommer til å forsvinne.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig