Spørsmål

Ingrid Liland (MDG): Hvordan forsvarer statsråden, overfor sine Europeiske kolleger, at regjeringen jobber for økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet, samtidig som innbyggere i Europeiske land opplever stadig mer ekstremvær som følge av klimaendringer?

Begrunnelse

Vinteren 2026 preges av markante og alvorlige værhendelser i Europa. I januar og februar har flere stormer rammet Spania, Portugal og Italia med dødsfall, omfattende ødeleggelser og tusenvis av evakuerte. Italia har erklært unntakstilstand i sørlige deler av landet etter kraftige stormer og flom. På Sicilia har jordskred truet lokalsamfunn og ført til sammenraste bygninger.
Samtidig har deler av Nord-Europa opplevd uvanlig sterk kulde. I Norge var januar 2026 den kaldeste siden 2010. Kuldeperioden, kombinert med tørt og stille vær, har ført til alvorlig luftforurensning i flere av landets største byer. Miljødirektoratet har derfor sendt ut rødt varsel for luftkvalitet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Rødt nivå innebærer svært høye konsentrasjoner av helseskadelige partikler, med risiko for både akutte og langvarige helseplager, også for friske personer. Sårbare grupper som barn, eldre og personer med luftveis- og hjerte- og karsykdommer er særlig utsatt.
Ekstremvær, kuldeperioder og økt luftforurensning er ulike uttrykk for et klima i endring. FNs klimapanel har fastslått at økte klimagassutslipp, særlig fra forbrenning av olje og gass, bidrar til mer intense og hyppigere værhendelser i Europa. Konsekvensene rammer nå både sørlige og nordlige deler av kontinentet, og påvirker helse, sikkerhet og samfunnsøkonomi.
Samtidig uttrykker regjeringen at den ønsker økt petroleumsaktivitet i Barentshavet, inkludert nye leteområder og infrastruktur som legger til rette for produksjon og eksport av olje og gass langt inn på 2040- og 2050-tallet. Nylig kunne vi lese i Teknisk Ukeblad at representanter fra Statsrådens parti, i møte med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, tok til orde for at EU, skulle være “mindre bombastiske” i sin avvisning av økt petroleumsaktivitet i Arktis. Av hva man kan lese i mediene, ble denne holdningen møtt med en kald skulder i EU, som har bekreftet sitt mål om redusert import av fossilt brennstoff, og sin motstand mot ny petroleumsvirksomhet i Arktis. Regjeringen ivrer med andre ord etter å bygge ut infrastruktur og petroleumsproduksjon for å forsyne et marked som kommer til å forsvinne.

Svar

Terje Aasland: Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må oppnå en utvikling globalt og i Europa som er bærekraftig økonomisk, sosialt og miljømessig. Det medfører avveininger som vi som politikere må gjøre. Kontinuerlig tilgang til nok og rimelig energi er viktig også i overgangen til et mer fornybarbasert europeisk og globalt energisystem. For å kunne oppnå dette vil olje og gass spille en viktig rolle i energiforsyningen i tiår framover.
Norge er den største produsenten og eneste relevante nettoeksportøren av olje og gass i Europa. Samlet europeisk egenproduksjon av olje og gass er lav og har blitt betydelig redusert det siste tiåret. Europa er derfor helt avhengig av å importere olje og gass fra andre deler av verden. Olje og gass produseres gjennomsnittlig med lavere utslipp av klimagasser i Norge enn i andre deler av verden.
De sentrale energianalysemiljøene forventer at Europa vil trenge olje og gass i flere tiår fremover for at myndighetene i Europa skal kunne gi sine innbyggere og næringsliv trygghet for kontinuerlig tilgang til stabil energi til en akseptabel pris, samtidig som klimagassutslippene reduseres. Det er ventet at behovet vil avta gradvis, men EU og Storbritannia vil være importavhengige i flere tiår fremover. Alternativet til norske leveranser vil være enda høyere import av olje og gass fra andre deler av verden.
Egenproduksjon er viktig for Europa – som for enhver annen region, da den gir økt trygghet for tilgang på olje og gass også i krisesituasjoner. Jeg mener det å ha egenproduksjon av både olje og gass i tiårene fremover er avgjørende for Europas energisikkerhet, økonomiske utvikling og derfor også Europas nasjonale sikkerhet i en urolig verden.
Norsk olje- og gassproduksjon forventes gradvis å avta framover som følge av «uttømmingseffekten» - at pågående produksjon reduseres som følge av at brønner og felt tømmes ut. For at produksjonen ikke skal falle svært raskt trengs det derfor kontinuerlig at det gjøres nye funn gjennom leting, at funn bygges ut og at økt utvinningstiltak gjennomføres.
All petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel skjer forsvarlig, sikkert og tilpasset de aktuelle forholdene der aktiviteten skjer. Det er ingen forskjell i effektene av produksjon i Nordsjøen, Norskehavet eller Barentshavet. Vi har over 45 års erfaring med å drive forsvarlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Barentshavet er det minst utforskede havområdet på kontinentalsokkelen og Sokkeldirektoratet mener at det finnes betydelige uoppdagede ressurser her. Utvikling av petroleumsressursene i Barentshavet vil kunne bidra til å utsette og bremse det kommende produksjonsfallet.
At vi videreutvikler petroleumsvirksomheten gjennom å fortsatt legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, er avgjørende for at Norge skal kunne være en langsiktig, stabil leverandør av olje og gass til Europa, og dermed bidra både til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge og til europeisk energisikkerhet.